1Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2Du skal ikke ta deg noen kone og ikke få sønner og døtre på dette sted.
3For så sier Herren om de sønner og døtre som blir født her, om mødrene som føder dem, og om fedrene som fostrer dem her i landet:
4De skal dø en smertefull død, og det blir ingen sørgehøytid eller gravferd for dem; de skal bli til gjødsel på marken. Ved sverd og hunger skal de omkomme, og likene av dem skal bli til føde for fuglene under himmelen og dyrene på marken.
5Så sier Herren: Gå ikke inn i sørgehus, gå ikke dit for å klage, og vis ikke medkjensle med dem. For jeg har tatt min fred fra dette folket, min troskap og min barmhjertighet, lyder ordet fra Herren.
8Gå heller ikke inn i et hus hvor det holdes gjestebud, for å sitte i lag med andre og spise og drikke.
9For så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Ennå mens dere lever, ja, midt for øynene på dere, lar jeg rop av fryd og glede og røsten av brudgom og brud forstumme på dette sted.
10Når du kunngjør alt dette for folket her, kan det hende at de spør deg: «Hvorfor har Herren sagt at hele denne store ulykken skal ramme oss? Hva er det for en misgjerning og synd vi har gjort mot Herren vår Gud?» Tilbake til fedrenes jord
14Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da det ikke lenger skal sies: «Så sant Herren lever, han som førte israelittene opp fra Egypt,» Folkeslag skal få kjenne Herrens makt
19Herre, min styrke og mitt vern,
min tilflukt i trengselens tid!
Til deg skal folkeslag komme
fra jordens ender og si:
«Våre fedre arvet bare løgn,
gagnløse guder som ikke kan hjelpe.
20Kan mennesker lage seg guder?
De er jo ikke guder.»
21Se, derfor lar jeg dem kjenne,
ja, denne gang skal de få kjenne
min makt og min velde,
og de skal sanne at mitt navn er Herren.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
