Jeremia 25 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Babylonerkongen skal tukte Israel

1Dette er det ordet som kom til Jeremia om hele folket i Juda, i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, og det første året Nebukadnesar var konge i Babylonia.

8Derfor sier Herren, Allhærs Gud: Fordi dere ikke hørte på mine ord,

9sender jeg nå bud og henter alle folkestammene fra nord og babylonerkongen Nebukadnesar, min tjener, sier Herren. Jeg lar dem komme over dette landet og alle som bor i det, og over alle folkestammene i nord. Jeg slår dem med bann og gjør dem til skremsel og spott og til evig vanære.

12Men når sytti år er omme, vil jeg kreve kongen i Babylonia og hele folket der til regnskap for deres misgjerning, lyder ordet fra Herren. Kaldeernes land vil jeg også straffe, og jeg gjør det til ørken for alltid.

13Alt jeg har sagt om dette landet, lar jeg komme over det – alt som er skrevet i denne boken, og som Jeremia har forkynt mot alle folkeslagene.

14For også de må trelle under mektige folk og store konger. Slik gjengjelder jeg dem for deres ferd og deres gjerninger.

Begeret med Herrens vredes vin

15Således talte Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette beger med min vredes vin ut av min hånd og la alle de folkene jeg sender deg til, drikke av det.

21folket i Edom, Moab og Ammon,

22alle kongene i Tyrus og Sidon og kongene i kystlandet på den andre siden av havet;

23folket i Dedan, Tema og Bus og alle som har kortklipt hår ved tinningen;

27Du skal si til dem: Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Drikk, så dere blir drukne og spyr! Dere skal falle for sverdet som jeg sender iblant dere, og ikke reise dere opp igjen. Hør hvor hyrdene skriker!

30Du skal tale alle disse profetordene til dem og si:

Herren skal tordne fra det høye,

la røsten runge fra sin hellige bolig.

Han tordner over sin beitemark,

roper lik folk som tråkker druer,

til alle som bor på jorden,

31og lyden når helt til jordens ende.

For Herren har sak med folkene,

alle som lever, stevner han for retten.

De gudløse overgir han til sverdet,

lyder ordet fra Herren.

32Så sier Herren, Allhærs Gud:

En ulykke skal spre seg

fra det ene folket til det andre.

Et veldig uvær bryter løs

fra jordens ytterste ende.

33Den dagen skal folk som Herren har drept, ligge der fra den ene ende av jorden til den andre. Det blir ingen sørgehøytid over dem, de blir ikke samlet eller gravlagt. Til gjødsel på marken skal de bli.

34Klag og skrik, dere hyrder,

velt dere i støvet,

dere som er herrer over hjorden!

For nå er tiden kommet

da dere skal slaktes og bli spredt;

dere skal falle, likesom utsøkte kar.

35Hyrdene finner ingen tilflukt,

og det er ingen redning

for dem som er herrer over flokken.

36Hør hvor hyrdene skriker,

og flokkens ledere klager!

For Herren herjer deres beiter,

37fredelige beitemarker legges øde

fordi Herren er brennende vred.

38Som ungløven har han forlatt sitt skjul.

Nå har Herren i sin brennende vrede

lagt landet øde med sitt veldige sverd.