Lukas 22 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Jesu lidelse og død(Kap. 22–23)Sammensvergelse mot Jesus(Matt 26,1–5.14–16; Mark 14,1–2.10–11)

1Det nærmet seg nå de usyrede brøds høytid, som også kalles påske.

3Da fór Satan inn i Judas, han som hadde tilnavnet Iskariot og var en av de tolv.

5De ble glade og ble enige om å gi ham penger.

6Judas godtok dette, og fra da av søkte han en anledning til å forråde Jesus en gang han ikke hadde mengden omkring seg.

Påskemåltidet forberedes(Matt 26,17–19; Mark 14,12–16)

7Så kom den dagen under de usyrede brøds høytid da påskelammet skulle slaktes.

8Jesus sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand for oss, så vi kan holde påskemåltid.»

9De spurte: «Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?»

10Han svarte: «Når dere kommer inn i byen, møter dere en mann som bærer en vannkrukke. Følg etter ham til det huset han går inn i,

11og si til eieren av huset: Mesteren spør: Hvor er rommet der jeg kan holde påskemåltid med mine disipler?

12Da skal han vise dere en sal ovenpå, med benker og puter. Der skal dere stelle i stand.»

13De gikk da av sted og fant det slik som han hadde sagt, og de gjorde i stand til påskemåltidet.Nattverden blir innstiftet(Matt 26,20–30; Mark 14,17–25)

14Da tiden var inne, gikk Jesus til bords sammen med apostlene.

15Og han sa til dem: «Jeg har lengtet inderlig etter å holde dette påskemåltidet med dere før jeg lider.

16For jeg sier dere: Aldri skal jeg spise det mer før det har fått sin fullendelse i Guds rike.»

17Så tok han en kalk, bad takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere.

18For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»

19Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»

21Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg.

28Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser.

29Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg.

31Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.

32Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.»

33Peter sa: «Herre, med deg er jeg beredt til å gå både i fengsel og død.»

34Men Jesus svarte: «Jeg sier deg, Peter: Før hanen galer i natt, skal du tre ganger ha nektet at du kjenner meg.»

35Så sa han til dem: «Den gang jeg sendte dere av sted uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe?» «Nei, ingenting,» svarte de. Peter fornekter Jesus(Matt 26,69–75; Mark 14,66–72; Joh 18,12–18.25–27)

54Da grep de ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak. Matt 26,57f; Mark 14,53f

55Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det.

56En tjenestepike fikk se ham der han satt i lysskjæret, og hun stirret på ham og sa: «Han der var også med ham.»

57Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!»

58Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke,» svarte Peter.

59Men en times tid senere var det enda en som forsikret: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.»

60Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om.» I det samme, før han ennå hadde talt ut, gol hanen.

61Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» 22,34

62Og han gikk ut og gråt bittert.

Jesus for Det høye råd(Matt 26,59–68; Mark 14,55–65; Joh 18,19–24)

63Mennene som holdt vakt over Jesus, gjorde narr av ham og slo ham;

64de dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet. Si hvem som slo deg!»

65Også på mange andre måter hånte de ham.

66Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med overprestene og de skriftlærde. Jesus ble ført fram for dem,

67og de sa: «Er du Messias, så si det.» Men han svarte: «Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg,

68og om jeg spør, vil dere ikke svare.

69Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.» Sal 110,1

70Da spurte de alle: «Du er altså Guds Sønn?» Han svarte: «Dere sier selv at jeg er det.»

71Da sa de: «Hva skal vi nå med vitnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans egen munn.»