1Josjia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i trettien år.
23og hun sa til dem:
«Så sier Herren, Israels Gud: Si til den mannen som har sendt dere til meg:
24Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og over dem som bor her, alle de forbannelser som er skrevet i den boken de har lest for Juda-kongen.
25For de har gått bort fra meg og tent offerild for andre guder. Slik har de vakt min harme med sine henders verk. Harmen flammer mot dette stedet, og den skal ikke slokne.
26Men til Juda-kongen som har sendt dere for å søke råd hos Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Du har nå hørt disse ordene.
27Og du ble ydmyk og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og mot dem som bor her. Fordi du bøyde deg for meg og flerret dine klær og gråt for mitt åsyn, så har jeg også hørt, lyder ordet fra Herren.
28Derfor vil jeg la deg komme til dine fedre. I fred skal du samles med dem i graven. Du skal slippe å se all den ulykken som jeg fører over dette stedet og over dem som bor her.»
Med dette svaret kom de tilbake til kongen.
29Da sendte kongen bud og kalte sammen alle de eldste i Juda og Jerusalem.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
