Markus 6 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Jesus blir avvist på sitt hjemsted(Matt 13,53–58; Luk 4,16–30)

1Siden gikk han derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene fulgte ham.

2Da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Alle som hørte ham, var helt overveldet og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør!

3Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?» Og de ble forarget og avviste ham.

12Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om.

13De drev ut mange onde ånder, og salvet mange syke med olje og gjorde dem friske.Herodes og døperen Johannes(Matt 14,1–12; Luk 9,7–9; 3,19–20)

14Kong Herodes fikk høre om Jesus, for hans navn var nå blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er stått opp fra de døde; det er derfor han har disse kreftene som virker i ham.»

15Andre sa: «Han er Elia.» Og noen sa: «Han er en profet, likesom en av de gamle profeter.»

35Da det var blitt sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er langt på dag.

36Send folket fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.»

37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?»

38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.»

39Da sa han at de skulle la alle sette seg ned i grupper i det grønne gresset.

40Og de slo seg ned i flokker – noen på hundre og noen på femti.

41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad takkebønnen, brøt brødene i stykker og gav til disiplene, for at de skulle dele dem ut. Han delte også ut av de to fiskene, slik at alle fikk.

42Og alle spiste og ble mette.

43Etterpå samlet de opp det som var igjen av brødene og fiskene, tolv fulle kurver.

44Det var fem tusen mann som hadde spist.

Jesus går på vannet(Matt 14,22–33; Joh 6,16–21)

45Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted.

46Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å be.

47Båten var midt ute på sjøen da kvelden kom, og Jesus var alene på land.

48Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han skulle til å gå forbi dem,

49men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt,

50for alle sammen så ham, og de ble redde. Men i det samme talte Jesus til dem: «Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde!»

51Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring, Syke bæres til Jesus(Matt 14,34–36)

53Da de var kommet over, la de til land ved Gennesaret og fortøyde der.

54Med det samme de steg ut av båten, kjente folk ham igjen;

55og de skyndte seg rundt i hele nabolaget og begynte å bære de syke på bårer dit de hørte at han var.

56Og hvor han kom, til landsbyer, byer eller grender, ble de syke satt ut på torget, og de bad om at de i det minste måtte få røre ved kanten av kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble friske.