Forkynneren 2 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Hva skal glede og rikdom tjene til?

1Jeg sa i mitt stille sinn:

Nå vil jeg prøve gleden

og nyte det som er godt!

Men også dette var tomhet.

2Om latteren sa jeg: «Den er tåpelig»,

og om gleden: «Hva skal den tjene til?»

3Da kom jeg på den tanken

at jeg skulle kvikke meg opp med vin,

men la forstanden styre meg med visdom.

Jeg ville holde meg til dårskapen

inntil jeg fikk se hva som er best

for menneskene under himmelen

den korte tiden livet varer.

4Så satte jeg store ting i verk:

Jeg bygde hus og plantet vingårder,

5anla hager og parker

og plantet alle slags frukttrær i dem.

6Jeg bygde dammer for å vanne

en skog med voksende trær.

7Jeg kjøpte treller og trellkvinner,

og andre treller ble født i mitt hus.

Storfe og småfe fikk jeg også,

i større mengde enn noen annen

som levde i Jerusalem før meg.

8Jeg samlet meg også sølv og gull

og rikdom fra andre konger og land.

Jeg skaffet meg sangere og sangerinner

og det som er mennenes lyst,

kvinner og atter kvinner.

9Jeg ble stor, ja, større enn noen

som levde i Jerusalem før meg.

Men min visdom beholdt jeg.

10Alt det mine øyne begjærte,

lot jeg dem få;

jeg nektet meg ingen glede.

Hjertet gledet seg over alt mitt strev,

og det var lønnen for all min møye.

11Jeg gav meg til å tenke over

alt det jeg hadde gjort med mine hender,

det jeg hadde strevd og slitt med.

Se, alt var tomhet og jag etter vind.

Det er ingen ting å vinne under solen. Visdom og dårskap

12Jeg gav meg til å tenke over

visdom, uforstand og dårskap.

Hva skal vel kongens ettermann gjøre?

Det som andre har gjort for lenge siden.

13Jeg så at visdom er bedre enn dårskap,

likesom lyset er bedre enn mørket.

14Den vise har øyne i hodet,

mens dåren går omkring i mørke.

Men jeg skjønte også

at samme lagnad møter dem begge.

15Da sa jeg i mitt stille sinn:

Slik det går dåren, skal det gå meg.

Hva skal all min visdom tjene til?

Jeg svarte i mitt stille sinn:

Også dette er tomhet.

16For minnet om den vise

lever ikke lenger enn minnet om dåren.

I dager som kommer,

er alt for lenge siden glemt.

Ja, den vise må dø, han likesom dåren.

17Da ble jeg lei av livet,

for jeg mislikte det som skjer under solen.

Alt er tomhet og jag etter vind.

18Jeg ble lei av alt mitt strev,

alt slitet jeg har hatt under solen.

Jeg må jo overlate alt

til den som kommer etter meg.

19Hvem vet om det blir en vis eller en dåre

som skal rå over det jeg har vunnet

med mitt strev og min visdom under solen.

Også dette er tomhet.

20Da ble jeg grepet av fortvilelse

over alt det strev jeg har hatt under solen.

21Det hender jo at et menneske strever

med visdom, kunnskap og dyktighet

og må gi det i arv til en annen

som ikke har hatt noe bry med det.

Også det er tomhet, en stor ulykke.

22Hva har da mennesket igjen

for alt sitt slit og strev

som han har plaget seg med under solen?

23Alle hans dager er fulle av smerte,

og alt det han driver med, bringer sorg.

Ikke engang om natten

faller hans hjerte til ro.

Også dette er tomhet. Alt er en gave fra Gud

24Det beste et menneske kan gjøre

er å spise og drikke

og unne seg gode dager

midt i alt sitt strev.

Men jeg fikk se at også dette

kommer fra Guds hånd.

25For hvem kan spise og være glad

uavhengig av ham?

26Ja, Gud gir visdom, kunnskap og glede

til de mennesker han synes om.

Men syndere gir han strevet

med å samle og sanke,

og siden må de gi alt sammen

til dem som Gud synes om.

Også dette er tomhet, jag etter vind.