1Mennene fra Sif kom til Saul i Gibea og sa: «Du vet vel at David holder seg skjult ved Hakila-haugen, rett imot Jesjimon.»
13David gikk over til den andre siden av dalen og stod på en fjellknaus langt borte. Det var et godt stykke mellom dem.
14Han ropte til hæren og til Abner, sønn av Ner: «Hører du meg, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper hit over til kongen?»
15David sa til Abner: «Er ikke du en mann? Og hvem er som du i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre kongen? En av folket kom og ville drepe kongen, herren din.
16Det er ikke bra, det du har gjort. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø alle sammen, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, over Herrens salvede. Se, her er spydet og vannkrukken til kongen. De stod like ved hodet hans.»
17Saul kjente igjen stemmen til David og ropte: «Er det din stemme jeg hører, min sønn David?» David svarte: «Ja, herre konge.»
20La ikke mitt blod væte jorden langt borte fra Herrens ansikt. For Israels konge er dratt ut for å lete etter en loppe som når en jager rapphøner i heiene.»
21Da sa Saul: «Jeg har gjort urett. Kom tilbake, min sønn David! Jeg skal ikke gjøre deg noe vondt mer siden du satte mitt liv så høyt i dag. Jeg har båret meg uforstandig at og gjort en stor feil.»
22David svarte: «Se, her er spydet ditt, konge. La en av mennene dine komme over og hente det.
23Herren lønner den som er rettferdig og trofast. For det var Herren som gav deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24Måtte Herren sette mitt liv like høyt som jeg har satt ditt liv i dag, og fri meg ut av all nød.»
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Alt du tar deg fore, skal lykkes for deg.» Så drog David sin vei, og Saul vendte hjem igjen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
