1Av David.
Herre, jeg løfter min sjel til deg,
2jeg setter min lit til deg, min Gud.
La meg ikke bli til skamme,
la ikke mine fiender triumfere over meg!
3De som venter på deg, blir aldri til skamme,
til skamme blir bare de
som handler troløst – til ingen nytte.
4Herre, vis meg dine veier,
og lær meg dine stier!
5La meg få vandre i din sannhet;
lær meg, Gud, for du er min frelser.
Jeg venter dagen lang på deg.
6Kom i hu din barmhjertighet
og dine velgjerninger, Herre;
for de er fra evighet.
7Kom ikke i hu min ungdoms synder
og mine overtredelser.
Kom meg i hu i din trofasthet, Herre,
for din godhets skyld.
8God og rettvis er Herren;
derfor viser han syndere veien.
9Han leder de arme til det som er rett,
og lærer de hjelpeløse sin vei.
10Alle Herrens stier
er miskunn og trofasthet
mot dem som holder hans pakt og hans bud.
11For ditt navns skyld, Herre,
tilgi min synd, for den er stor!
12Hver den som frykter Herren,
lærer av ham den vei han skal velge.
13Han skal alltid ha det godt,
og hans ætt skal arve landet.
14Herren har fortrolig samfunn
med dem som frykter ham,
i pakten med ham får de rettledning.
15Jeg vender alltid mine øyne mot Herren,
for han drar mine føtter ut av garnet.
16Vend deg til meg og vær meg nådig,
for jeg er ensom og i nød.
17Fri meg fra det som tynger mitt hjerte,
og før meg ut av mine trengsler!
18Tenk på min nød og min møye,
og tilgi alle mine synder!
19Se mine fiender, hvor mange de er!
De hater meg med et voldsomt hat.
20Bevar mitt liv og fri meg ut,
la meg ikke bli til skamme,
for jeg tar min tilflukt til deg.
21La oppriktighet og rettsinn verne meg, Herre,
for jeg setter mitt håp til deg.
22Gud, løs Israel ut
fra all nød og trengsel!
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
