Job 20 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Den gudløse har bare mørke i vente

1Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:

2Mine tanker gir meg svar på dette,

derfor er jeg så opphisset.

3Til min skam må jeg høre refsende ord,

men min ånd gir meg svar fra den innsikt jeg har.

4Du vet det har vært slik fra eldgammel tid,

helt siden mennesker ble satt på jorden:

5De gudløse jubler en kort tid,

et øyeblikk varer nidingens glede.

6Om hans hovmod hever seg himmelhøyt,

og hans hode reiser seg mot sky,

7så går han for alltid til grunne som skitt;

de som så ham, spør: «Hvor ble det av ham?»

8Han flyr bort som en drøm og fins ikke mer,

forsvinner likesom et syn om natten.

9Øyet som så ham, ser ham ikke lenger,

han er aldri mer å se på sitt hjemsted.

10Hans barn må be småkårsfolk om hjelp;

selv må han gi sin rikdom tilbake.

11Hans ben var fulle av ungdoms kraft,

men nå må den følge ham i støvet.

12Det onde smaker søtt i hans munn,

han gjemmer det under tungen.

13Han sparer på det og slipper det ikke,

men holder det fast mot ganen.

14Likevel forvandles maten i hans mage,

den blir til ormegift i hans indre.

15Den rikdom han slukte, må han kaste opp,

Gud driver det ut av hans buk.

16Ormegift må han suge i seg,

hoggormen dreper ham med sin tunge.

17Aldri får han se at det flyter

bekker med honning og elver med melk.

18Han må betale tilbake det han har vunnet

og får ikke nyte godt av det;

han har ingen glede av den rikdom han vant.

19For han knuste småkårsfolk og lot dem ligge,

han røvet hus som han ikke hadde bygd.

20Men han fant aldri ro i sitt indre;

med alle sine skatter kan han ikke berges.

21Ingen ting unnslapp hans grådighet,

derfor skal ikke hans velstand vare.

22Det blir trangt for ham midt i hans overflod,

ulykken rammer ham med all sin makt.

23For at han skal få nok,

lar Gud sin brennende vrede nå ham

og lar undergang regne ned over ham.

24Flykter han for våpen av jern,

skal en bronsebue gjennombore ham.

25Han trekker pilen ut av sin rygg

og spissen ut av galleblæren;

da blir han grepet av redsel.

26Bare mørke har han i vente.

Han skal fortæres av en ild

som ikke mennesker blåser på.

De av hans ætt som er sluppet unna,

skal det også gå ille med.

27Himmelen åpenbarer hans skyld,

og jorden reiser seg mot ham.

28Den avling han har i sitt hus, føres bort,

den skylles vekk på Guds vredes dag.

29Slik lagnad får onde mennesker av Gud,

det er den arv han har bestemt for dem.