1Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2Menneske, tal til Jerusalem om alt det avskyelige byen har gjort.
4Med din fødsel gikk det slik til: Den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen skåret over; du ble ikke vasket ren med vann, ikke gnidd inn med salt og ikke svøpt i kluter.
5Ingen hadde medynk med deg, så de gjorde noe slikt for deg, fordi de syntes synd på deg. Nei, de kastet deg ut på marken, fordi de fikk motvilje mot deg den dagen du ble født.
6Da gikk jeg forbi og så deg der du lå og sprellet i ditt blod. Og jeg sa til deg: «Du som ligger der i ditt blod, skal leve; du skal leve
7og vokse. Som blomsten på marken gjør jeg deg.» Og du vokste og ble stor, ja, du ble en meget vakker kvinne. Brystene ble faste, og håret vokste. Men du var naken og bar.
8Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at tiden var kommet for deg, elskovens tid. Så bredte jeg fliken av min kappe over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap og sluttet pakt med deg, og du ble min, lyder ordet fra Herren Gud.
16Du tok noen av klærne dine og la dem på haugene som fargerike tepper. Og der drev du hor, slik det aldri har hendt og aldri mer vil skje.
17Du tok smykkene dine av sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannfolkbilder, som du drev hor med.
23Så hendte det etter at du hadde gjort så mye ondt – ve, ve deg! sier Herren Gud –
24at du bygde deg et leie eller en forhøyning på alle torg.
30Å, hvor ditt hjerte brant av begjær! lyder ordet fra Herren Gud. At du kunne gjøre alt dette og bære deg at som en frekk skjøge!
31Du laget et leie på hvert gatehjørne og bygde deg en forhøyning på alle torg. Men du var ikke som andre skjøger, for du brydde deg ikke om skjøgelønn.
32Du horkvinne, istedenfor å holde deg til mannen din tar du fremmede menn.
33Alle skjøger får ellers gaver, men du gav lønn til alle dine elskere. Du betalte dem for å komme til deg fra alle kanter og drive hor med deg.
34Slik gjorde du det motsatte av hva kvinner pleier å gjøre. Det var ingen som løp etter deg, og ingen gav deg skjøgelønn; men selv gav du lønn. Så bakvendt bar du deg at.
35Derfor, du horkvinne, hør Herrens ord!
36Så sier Herren Gud: Du tok av deg klærne og viste fram din nakne kropp til dine elskere som du drev hor med, alle dine avskyelige avguder, og du drepte dine barn som du gav til dem.
37Derfor vil jeg nå samle alle dine elskere som hadde glede av deg, både dem du elsket og dem du hatet. Jeg samler dem rundt deg fra alle kanter og blotter din kropp for dem, så de ser deg helt naken.
44Se, alle som bruker ordtak, skal ha dette ordtak om deg: «Som moren, så datteren.»
45Du er datter av din mor, som ikke brydde seg om mann og barn. Og du er søster av dine søstre, som ikke brydde seg om sine menn og barn. Deres mor var en hetittisk kvinne, og deres far var en amoritt.
46Din store søster er Samaria, som bor med sine døtre nord for deg. Og din lille søster er Sodoma, som bor med sine døtre sør for deg. 23,4ff
47Du oppførte deg ikke bare som de og gjorde de samme avskyelige ting, men etter en kort tid bar du deg verre at enn de i alt du tok deg fore. 23,11
48Så sant jeg lever, sier Herren Gud, din søster Sodoma og hennes døtre gjorde ikke slikt som du og døtrene dine har gjort.
49Se, hovmod er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i. Hun og døtrene hennes hadde rikelig med brød og levde i ro og trygghet. Men hun sørget ikke for de ulykkelige og fattige. 1 Mos 13,10.13; 18,20; 5 Mos 8,12ff; Luk 17,28
50Hovmodige var de og gjorde slikt som jeg har avsky for. Men da jeg så det, drev jeg dem bort.
51Samaria har ikke syndet halvparten så mye som du. Du har gjort styggere ting enn dine søstre, og med all din styggedom har du vist at de er rettferdigere enn du. Jer 3,11
52Så må du også ta vanæren på deg, du som ved din egen synd har gått god for dine søstre. Fordi du har gjort verre ting enn de, er de rettferdigere enn du. Så skam deg da og bær din vanære, siden du har vist at dine søstre er rettferdigere.
53Men jeg vil vende lagnaden for Sodoma og hennes døtre og for Samaria og hennes døtre. Og samtidig vil jeg vende lagnaden for deg. 5 Mos 30,3; Jer 29,14+
54Så skal du bære din vanære og skamme deg over alt du har gjort, og således være til trøst for dem.
55Din søster Sodoma og hennes døtre skal komme i samme stilling som før, likeså Samaria og hennes døtre; og med deg og dine døtre skal det også bli som før.
56Snakket du ikke mye om din søster Sodoma den tiden du var hovmodig?
57Det var før din ondskap ble synlig. Men nå er du blitt til spott og spe for Edoms døtre og alle der omkring og for filisternes døtre, som håner deg på alle kanter.
58Din vanære og all din styggedom må du bære selv, lyder ordet fra Herren.
59Ja, så sier Herren Gud: Jeg gjør med deg som du gjorde selv da du ringeaktet eden og brøt pakten.
60Men jeg vil minnes pakten jeg sluttet med deg da du var ung, og opprette en evig pakt med deg. Jer 31,31–34; Hos 2,15.19
61Du skal minnes din ferd og skamme deg når jeg tar dine søstre, både de som er større enn deg, og de som er mindre, og gjør dem til dine døtre, enda de ikke er i pakt med deg. 20,43; 36,31.32
62Når jeg oppretter min pakt med deg, da skal du sanne at jeg er Herren.
63Så skal du minnes det du har gjort, og skamme deg slik at du aldri mer åpner munnen av skam, når jeg tilgir deg alt du har gjort, lyder ordet fra Herren Gud.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
