Habakkuk 3 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Gud kommer

1En bønn av profeten Habakkuk. Som en klagesalme.

2Herre, jeg hørte frasagn om deg

og fikk ærefrykt for ditt verk, Herre.

Gjenta det i vår egen tid,

gjør det kjent før tiden er omme!

Glem ikke å vise miskunn

når du blir harm!

3Gud kommer fra Teman,

Den Hellige fra Paran-fjellet. Sela

Hans herlighet dekker himmelen,

jorden er full av hans pris.

4Glansen fra ham er som lyset,

stråler går ut fra hans hånd.

Hans makt er skjult i dem.

5Foran ham går pesten,

i hans fotspor følger sott.

6Han skrider fram, og jorden rister,

folkeslag skjelver for hans blikk.

Gamle fjell slår sprekker,

eldgamle åser synker sammen.

Han går fram som i gammel tid.

7Jeg ser uhyggen hvile over Kusjans telt,

og teltdukene i Midjan skjelver.

8Er du harm på elvene, Herre,

lar du din vrede ramme dem,

gjelder din harme havet,

når du farer fram på dine hester,

på dine seiersvogner?

9Du tar fram din bue

og metter den med piler fra ditt kogger. Sela

Du kløver jorden så elver renner.

10Fjellene ser deg og skjelver,

styrtregnet fosser ned,

havdypet buldrer og bruser.

Det løfter sin hånd mot det høye.

11Sol og måne blir i sin bolig;

de flykter for dine blinkende piler,

for glansen av ditt lynende spyd.

12I harme skrider du fram over jorden,

i vrede tråkker du folkene ned.

13Du drar ut for å frelse ditt folk,

for å frelse din salvede.

Du knuser taket

på den ugudeliges hus,

legger grunnvollen bar helt ned på fjellet. Sela

14Du støter spydet gjennom hodet

på hans høvdinger,

de som stormer fram for å drive meg bort,

og gleder seg som om de i smug

skulle fortære en stakkar.

15Med dine hester farer du over havet

der veldige brenninger bruser.

16Jeg hørte det, da skalv min kropp,

og tennene klapret ved lyden.

Det kom verk i mine lemmer,

føttene vaklet under meg.

Rolig venter jeg på

at trengselsdagen skal ramme

det folket som plyndrer oss.

17For fikentreet blomstrer ikke,

og vintreet bærer ikke frukt.

Oliventreets høst slår feil,

og markene gir ikke føde.

Sauene er borte fra kveen,

og fjøset er tomt for fe.

18Men jeg vil glede meg i Herren,

juble over min frelses Gud.

19Herren Gud er min styrke.

Han gir meg føtter som en hind

og lar meg ferdes på høydene.

Til korlederen. Med strengespill.