1Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren:
2«Stå opp og gå ned til pottemakerens hus! Der skal jeg la deg få høre mine ord.»
3Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven.
4Når det karet han holdt på med, ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd – så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det.
5Da kom Herrens ord til meg, og det lød så:
6Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels ætt, likesom denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra Herren. Som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels ætt.
11Nå skal du si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem:
Så sier Herren: Jeg forbereder en ulykke og tenker ut en plan mot dere. Vend da alle om fra deres onde ferd og la deres atferd og gjerninger forbedres! Hvem har hørt noe slikt?
13Derfor sier Herren:
Spør blant folkeslagene:
Hvem har hørt noe slikt?
Det er forferdelige ting
jomfruen Israel har gjort.
14Kan snøen på Libanon
forsvinne fra det høye fjell?
Eller kan det kalde vannet
fra fremmed land tørke ut?
15Men mitt folk har glemt meg,
de tenner offerild for falske guder.
De snubler på sine veier,
på de eldgamle stiene,
og slår inn på andre spor,
der ingen vei er bygd.
16Slik gjør de sitt land til et skremsel
og til evig spott.
Alle som går forbi,
skal grøsse og riste på hodet.
17Likesom østavinden sprer jeg dem
for øynene på deres fiender.
Jeg viser dem ryggen, ikke ansiktet,
den dagen ulykken når dem.
Profetens bønn om hevn18De sa: «Kom, la oss tenke ut
onde planer mot Jeremia.
For det mangler ikke rettledning hos presten,
råd hos den vise eller ord hos profeten.
Kom, la oss felle ham med hans egne ord
og ikke høre på noe av det han sier!»
19Herre, lytt til meg!
Hør hva mine motstandere sier!
20Skal en gjengjelde godt med ondt?
De har jo gravd en grav for meg;
men husk at jeg stod for ditt åsyn
for å tale deres sak
og vende din harme bort fra dem.
21Overgi derfor deres barn til hunger,
gi dem i sverdets vold!
La kvinnene bli barnløse og enker,
la mennene rammes av døden,
deres unggutter falle for sverd i krigen.
22La det høres skrik i deres hus
når du brått lar en røverflokk overfalle dem.
De gravde jo en grav for å fange meg
og satte skjulte snarer for mine føtter.
23Men du, Herre, kjenner til
at de legger planer om å drepe meg.
Ta ikke bort deres skyld
og utslett ikke deres synd for ditt åsyn,
men la dem falle og ligge der!
Grip inn mot dem på din vredes dag!
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
