1Da sang Moses og israelittene denne lovsangen for Herren:
Jeg vil lovsynge Herren,
for han er høy og herlig;
hest og kriger styrtet han i sjøen.
2Herren er min kraft og min styrke,
og han er blitt min redning.
Han er min Gud, ham vil jeg love,
min fars Gud, ham vil jeg lovsynge.
3Herren er en stridsmann,
Herren er hans navn.
4Faraos vogner og hans hær
kastet han i sjøen;
i Sivsjøen druknet hans djerveste stridsmenn.
5Vannet fra havdypet skjulte dem,
de sank i dypet som stein.
6Din høyre hånd, Herre, er herlig og sterk,
din høyre hånd knuser fiender, Herre.
7I din velde slår du dine motstandere ned;
du slipper løs din brennende vrede,
og den fortærer dem som halm.
8Ved ditt åndepust tårnet vannet seg opp,
bølgene stod som en voll,
og dypets strømmer størknet.
9Fienden sa:
«Jeg følger etter og når dem igjen,
deler bytte og stiller min trang på dem.
Jeg drar sverdet
og utrydder dem med min hånd.»
10Du blåste med din ånde,
og havet dekket dem,
de sank som bly i det veldige vann.
11Hvem er som du blant gudene, Herre?
Hvem er som du, så herlig og hellig,
skremmende i storverk,
underfull i gjerning?
12Du rakte ut din høyre hånd,
da slukte jorden dem.
13I din godhet førte du
det folket som du forløste.
Du ledet dem med din kraft
til din hellige bolig.
14Folkene hørte det og skalv,
angst grep dem som bor i Filisterland.
15Da ble Edoms høvdinger forferdet,
de mektige i Moab ble grepet av redsel,
alle som bor i Kanaan, mistet motet.
16Angst og redsel kom over dem,
ved din veldige arm ble de stumme som stein,
mens ditt folk drog fram, Herre,
mens folket som du hadde vunnet, drog fram.
17Du førte dem inn og plantet dem
på fjellet som er din eiendom,
på det stedet du har gjort til din bolig, Herre,
helligdommen som du har grunnlagt
med dine hender, Herre.
18Herren er konge for evig og alltid.
19Da faraos hester fór ut i sjøen med vogner og menn, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen.
20Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset.
24Og folket murret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?»
25Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble godt.
I Mara satte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve.
26Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg spare deg for alle de sykdommer jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege.»
27Siden kom de til Elim. Der var det tolv kilder og sytti palmetrær. Og de slo leir der ved vannet.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
