1Trøst, ja, trøst mitt folk!
sier deres Gud.
2Tal vennlig til Jerusalem,
og rop ut til henne
at hennes strid er endt
og hennes skyld betalt,
at hun har fått fra Herrens hånd
dobbelt for alle sine synder. Rydd vei for Herren!
3Hør, det er en som roper i ødemarken:
Rydd vei for Herren,
legg en kongsvei for vår Gud
rett igjennom ørkenen!
4Hver dal skal heves,
hvert fjell, hver haug skal jevnes.
Bakket land skal bli til slette
og kollene til flat mark.
5Herrens herlighet skal åpenbares,
alle mennesker skal se det.
Dette er ordet fra Herrens munn. Guds ord står fast
6Hør, det er en som roper: «Forkynn!»
Jeg spør: «Hva skal jeg forkynne?»
«Alle mennesker er som gress,
all deres skjønnhet som blomster på marken.
7Gresset tørker bort, og blomstene visner
når Herrens ånde blåser på dem;
ja, sannelig, folket er som gress.
8Gresset tørker bort, og blomstene visner,
men ordet fra vår Gud står fast for evig.» Herren fører folket hjem
9Stig opp på et høyt fjell,
du Sions gledesbud!
Rop høyt med kraftig røst,
Jerusalems gledesbud!
Rop høyt, og vær ikke redd!
Si til byene i Juda:
«Se, der er deres Gud!»
10Se, Herren din Gud kommer, full av kraft,
hans arm gir ham herrevelde.
De han fikk som lønn, er med ham,
de han vant, går foran ham.
11Som hyrden skal han gjete sin hjord
og samle lammene i sine armer.
Han skal bære dem ved barmen
og lede deres mødre varsomt. Ingen er som Gud
12Hvem har målt havet med sin hule hånd
og himmelen med utspente fingrer?
Hvem samlet jordens mold i målekar,
veide fjellene med vekt
og haugene på skålvekt?
13Hvem har rettledet Herrens Ånd,
hvem har lært ham og gitt ham råd?
14Hvem har han bedt om råd
så han kunne gi ham forstand,
lære ham å gjøre det rette,
gi ham kunnskap
og vise ham den vei som gir innsikt?
15Se, folkene er som en dråpe i et spann,
som støvgrann på vektskål er de å regne;
selv kystene veier ikke mer enn støv.
16Libanon har ikke brensel nok
og ikke nok dyr til brennoffer.
17For Herren er alle folk som ingen ting,
de gjelder ikke det grann for ham.
18Hvem vil dere da ligne Gud med,
hva kan dere nevne som har likhet med ham?
19Et gudebilde blir støpt av en mester,
en gullsmed kler det så med gull
og lager sølvkjeder til det.
20Den som skal lage et gudebilde,
velger tre som ikke morkner,
og søker seg en dyktig mester
til å fremstille et bilde som står støtt.
21Vet dere ikke, har dere ikke hørt det?
Er det ikke kunngjort dere fra først av?
Har dere ikke forstått det
fra jordens grunnvoll ble lagt:
22Herren troner over jordens krets,
og de som bor der, er som gresshopper.
Han brer himmelen ut som et slør
og spenner den ut som et telt til å bo i.
23Han lar fyrster gå til grunne
og utsletter herskere på jorden.
24Knapt er de plantet, knapt er de sådd,
knapt har de slått rot i jorden,
så blåser han på dem, så de visner,
og stormen virvler dem bort som halmstrå.
25«Hvem vil dere ligne meg med,
hvem er jeg lik?» sier Den Hellige.
26Løft øynene mot det høye og se:
Hvem var det som skapte disse?
Han som mønstrer deres hær og fører dem ut
og nevner alle ved navn.
Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
at ikke en av dem savnes.
27Jakob, hvorfor taler du slik?
Israel, hvorfor sier du:
«Min livsvei er skjult for Herren,
min Gud bryr seg ikke om min rett»?
28Vet du det ikke, har du ikke hørt det?
Herren er den evige Gud
som skapte den vide jord.
Han blir ikke trett eller utmattet,
uransakelig er hans forstand.
29Han gir den trette kraft,
og den som ingen krefter har,
gir han stor styrke.
30Gutter kan bli trette og slitne,
unge menn kan snuble og falle.
31Men de som venter på Herren,
får ny kraft;
de løfter vingene som ørnen,
de løper og blir ikke utmattet,
de går og blir ikke trette.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
