1Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind». En Davids-salme.
2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Hvorfor er du så langt borte fra meg?
Hvorfor hjelper du ikke når jeg klager min nød?
3Jeg roper om dagen, Gud – du svarer ikke,
og om natten, men jeg får ikke ro.
4Men du er hellig,
du som troner over Israels lovsanger.
5Til deg satte fedrene sin lit,
de stolte på deg, og du fridde dem ut.
6De ropte til deg og ble berget,
de stolte på deg og ble ikke skuffet.
7Men jeg er en makk og ikke en mann,
spottet av mennesker, foraktet av folk.
8Alle som ser meg, håner meg,
vrenger munnen og rister på hodet:
9«Han har overgitt sin sak til Herren.
Nå får han utfri og berge ham,
for han har ham jo så kjær!»
10Ja, du drog meg fram av mors liv
og la meg trygt ved hennes bryst.
11Fra fødselen av ble jeg overlatt til deg,
fra mors liv har du vært min Gud.
12Så gå ikke fra meg, for nøden er nær,
og det er ingen som hjelper.
13Sterke okser omringer meg,
Basan-stuter flokker seg rundt meg.
14De sperrer opp gapet imot meg
som rovgriske, brølende løver.
15Min kraft er uttømt som vann,
alle mine ben har løsnet.
Mitt hjerte er blitt som voks,
det har smeltet i mitt bryst.
16Min strupe er tørr som et potteskår,
og tungen klistrer seg til ganen.
Du legger meg i dødens støv.
17Ja, hunder samler seg omkring meg,
en flokk av voldsmenn omringer meg;
de gjennomborer mine hender og føtter.
18Hvert ben i min kropp kan jeg telle,
folk stirrer på meg med skadefryd.
19De deler mine klær mellom seg
og kaster lodd om min kappe.
20Men, Herre, vær ikke langt ifra meg,
skynd deg å hjelpe meg, du min styrke!
21Redd mitt liv fra sverdet,
det beste jeg har, fra hundenes vold!
22Frels meg fra løvens gap
og fra villoksens horn!
Du bønnhører meg.
23Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre,
lovsynge deg i menigheten:
24«Pris Herren, dere som frykter ham,
all Jakobs ætt, gi ham ære!
Ja, skjelv for ham, hele Israels ætt!
25For han har ikke ringeaktet en stakkar
eller vendt seg fra ham når han var i nød.
Han skjulte ikke sitt ansikt for ham,
men hørte da han ropte til ham.»
26I den store forsamling
kommer min lovsang fra deg.
Jeg vil oppfylle mine løfter
blant dem som frykter deg.
27De hjelpeløse skal spise seg mette,
de som søker Herren, skal prise ham.
Måtte deres hjerter alltid leve!
28I alle land skal de minnes dette
og vende om til Herren;
ja, alle folk og ætter
skal bøye seg og tilbe ham.
29For kongeveldet hører Herren til,
han rår over folkeslagene.
30Ja, alle de mektige på jorden
skal bøye seg og tilbe ham;
alle de som fór ned i støvet,
skal bøye kne for ham.
Jeg vil leve for Herren,
31min ætt skal tjene ham
og vitne om ham for kommende slekter.
32Til nye ættledd skal de fortelle
at han grep inn til frelse.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
