1En gang var han et sted og bad. Da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.»
2Han svarte: «Når dere ber, skal dere si:
Fader vår, du som er i himmelen.
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som i himmelen.
3Gi oss hver dag vårt daglige brød.
4Tilgi oss våre synder,
for også vi tilgir hver den som har syndet mot oss.
Og led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde»
5Så sa han til dem: «Sett at en av dere går til en venn midt på natten og ber ham: Kjære, lån meg tre brød,
6for en venn som er på reise, er kommet til meg, og jeg har ikke noe å by ham.
7Tror dere han der inne da vil svare: Ikke forstyrr meg! Døren er alt stengt, og både barna og jeg er i seng. Jeg kan ikke stå opp og gi deg noe.
8Nei, sier jeg dere: Selv om han ikke står opp og gir ham det for vennskaps skyld, så vil han iallfall gjøre det fordi han er så pågående, og gi ham alt han trenger.
9Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.
24Når en uren ånd farer ut av et menneske, flakker den om over øde vidder på leting etter et hvilested, men finner det ikke. Da sier den: «Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg forlot.»
25Den kommer dit og finner det feid og pyntet.
26Da drar den av sted og får med seg sju andre ånder, verre enn den selv, og de flytter inn og slår seg til der. Og har det vært ille med det mennesket før, så blir det verre nå.
27Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.» En ond slekt krever tegn(Matt 12,38–42)
29Da det nå samlet seg stadig flere om ham, tok han igjen til orde:
Denne slekt er en ond slekt. Den krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.
30For som Jona ble et tegn for innbyggerne i Ninive, slik skal Menneskesønnen bli det for denne slekt.
31Dronningen fra landet i sør skal tre fram i dommen sammen med menneskene i denne slekt og anklage dem. For hun kom helt fra jordens ende for å lytte til Salomos visdom – og her er mer enn Salomo! Lyset og øyet(Matt 5,15; 6,22–23)
33Ingen tenner et lys og setter det i kjelleren eller under et kar; nei, en setter det i en stake, så de som kommer inn, kan se skinnet fra det.
39Men Herren sa til ham:
«Ja, dere fariseere, dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er dere selv fulle av griskhet og ondskap.
40Uvettige mennesker! Han som har skapt det utvendige, har ikke han også skapt det innvendige?
41Gi heller det som er inni, til de fattige, så blir alt rent for dere.
43Ve dere, fariseere! Dere elsker å sitte fremst i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse dere på torget.
45Da tok en av de lovkyndige til orde: «Mester, med slike ord krenker du også oss.»
46Jesus svarte: «Ve dere lovkyndige også! Dere gir folk bører som er vanskelige å bære, men selv rører dere dem ikke med en finger.
47Ve dere! Dere bygger gravmæler for profetene, de som fedrene slo i hjel!
48På den måten blir dere vitner som går god for det fedrene deres gjorde. For de slo i hjel, og dere bygger gravmæler.
49Derfor har også Guds visdom sagt: Jeg vil sende til dem profeter og apostler; noen av dem skal de slå i hjel, andre skal de forfølge.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
