1I det andre året Nebukadnesar var konge, hadde han drømmer som gjorde ham så urolig til sinns at han ikke fikk sove.
5Da sa kongen til stjernetyderne: «Det er min faste vilje at hvis dere ikke forteller meg drømmen og sier hva den betyr, skal dere hogges i stykker, og husene deres skal bli til en grushaug.
6Men hvis dere forteller meg drømmen og sier hva den betyr, skal dere få rike gaver og stor heder av meg. Fortell meg derfor drømmen og si hva den betyr!»
7Da svarte de for annen gang: «Kongen må fortelle sine tjenere drømmen, så skal vi si deg hva den betyr.»
8Kongen sa: «Jeg skjønner godt at dere prøver å vinne tid, fordi dere ser at mitt ord står fast:
9Hvis dere ikke kan fortelle meg drømmen, vil samme dom ramme dere alle. Men dere er blitt enige om å føre meg bak lyset med en løgn, i håp om at tidene skal forandre seg. Fortell meg derfor drømmen, så vet jeg at dere også kan si meg hva den betyr!»
10Stjernetyderne svarte kongen: «Det finnes ikke et menneske på jorden som kan fortelle kongen det han vil vite. For aldri har noen konge, hvor stor og mektig han enn var, krevd noe slikt av en spåmann, åndemaner eller stjernetyder.
11Det kongen krever, er for vanskelig. Det er ingen andre enn gudene som kan fortelle kongen det han vil vite; men de har ikke sin bolig blant dødelige mennesker.»
12Kongen ble harm og sint for dette og befalte at alle vismenn i Babylonia skulle drepes.
13Da befalingen om å drepe vismennene var sendt ut, lette de også etter Daniel og vennene hans for å slå dem i hjel.
14Da vendte Daniel seg med kloke og forstandige ord til Arjok, sjefen for kongens livvakt, som hadde dratt ut for å drepe Babylonias vismenn.
15Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: «Hvorfor har kongen gitt denne strenge befalingen?» Da fortalte Arjok Daniel hvordan det hang sammen.
16Daniel gikk da inn og bad kongen gi ham en frist, så skulle han fortelle ham hva drømmen betydde.
17Deretter gikk Daniel hjem og fortalte det som hadde hendt, til sine venner Hananja, Misjael og Asarja.
18Han ville at de skulle be Gud i himmelen om å vise barmhjertighet og åpenbare denne hemmeligheten, så Daniel og vennene hans ikke skulle miste livet sammen med de andre vismennene i Babylonia.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten. Og Daniel priste Gud i himmelen.
20Han tok til orde og sa:
Lovet være Guds navn
fra evighet og til evighet!
For visdommen og styrken er hans.
21Han lar år og tider skifte,
avsetter konger og innsetter konger.
Han gir de vise visdom
og de forstandige forstand.
22Han åpenbarer det dype og dulgte;
han vet hva som er i mørket,
og hos ham har lyset sin bolig.
23Deg, mine fedres Gud,
lover og priser jeg,
for du har gitt meg visdom og styrke.
Nå har du fortalt meg det vi bad om;
det kongen vil vite, har du kunngjort oss.
Daniel tyder kongens drøm24Så gikk Daniel til Arjok, som kongen hadde gitt befaling om å drepe Babylonias vismenn. Han kom og sa til ham: «Drep ikke Babylonias vismenn. Før meg fram for kongen, så skal jeg tyde drømmen for ham.»
25Da skyndte Arjok seg og førte Daniel inn til kongen og sa til ham: «Blant de bortførte fra Juda har jeg funnet en mann som kan fortelle kongen hva drømmen betyr.»
26Kongen tok til orde og spurte Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: «Er du virkelig i stand til å fortelle meg den drømmen jeg har hatt, og tyde den?»
27Daniel svarte kongen: «Den hemmeligheten som kongen spør om, kan ingen vismenn eller åndemanere, spåmenn eller tegntydere kunngjøre for kongen.
28Men det er en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i ditt indre, mens du lå på ditt leie:
29Da du lå på ditt leie, konge, steg det tanker opp i deg om det som skal hende i fremtiden. Han som åpenbarer hemmeligheter, fortalte deg det som skal skje.
30Og når denne hemmelighet er blitt åpenbart for meg, er det ikke fordi jeg har større visdom enn alle andre som lever, men for at kongen skal få vite hva drømmen betyr, så du får kjenne ditt hjertes tanker.
31Konge, i synet så du en veldig billedstøtte. Den var stor og strålte sterkt. Den stod rett foran deg og så fryktinngytende ut.
32Hodet på støtten var av rent gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av kobber;
33leggene var av jern og føttene dels av jern, dels av brent leire.
34Mens du stod og så på billedstøtten, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender, og den traff føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
35Da gikk alt sammen i stykker, både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskevollen om sommeren. Vinden tok det og førte det bort, så det ikke fantes spor igjen. Men steinen som hadde truffet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.
36Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen hva den betyr.
37Konge, du kongenes konge, som Gud i himmelen har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren!
44Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne. Det riket skal ikke gå over til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå i evighet.
46Da kastet kong Nebukadnesar seg ned med ansiktet mot jorden og hyllet Daniel. Han bød at de skulle bære fram offer og røkelse for ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
