1Til korlederen. Etter «Vitnesbyrdets lilje». En miktam. Til lærdom. Av David,
2den gang han lå i strid med arameerne fra Mesopotamia og arameerne fra Soba, og Joab drog tilbake og slo edomittene i Saltdalen, tolv tusen mann.
3Gud, du har forkastet oss og slått oss.
Du var harm, men reis oss nå opp igjen!
4Du lot landet skjelve og revne.
Bøt det som er brutt! Det står for fall.
5Du lot ditt folk få lide hardt,
og gav oss en vin så vi ravet.
6Men for dem som frykter deg,
har du reist et banner;
dit kan de flykte for buen. Sela
7Hjelp oss med din høyre hånd,
svar oss, så dine kjære blir berget.
8Gud har talt i sin helligdom:
«Med jubel vil jeg skifte ut Sikem
og måle opp Sukkot-dalen.
9Meg tilhører Gilead og Manasse,
Efraim er hjelmen på mitt hode,
og Juda er min herskerstav.
10Men Moab er mitt vaskefat,
på Edom kaster jeg min sko.
Jeg triumferer over Filisterlandet.»
11Hvem fører meg til festningsbyen,
hvem leder meg til Edom?
12Er det ikke du, Gud, som forkastet oss
og ikke drog ut med våre hærer?
13Hjelp oss nå mot fienden!
Her duger ikke menneskers hjelp.
14Med Guds hjelp skal vi gjøre storverk.
Han vil tråkke våre fiender ned.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
