Forkynneren 8 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Kongens ord

1Hvem er som den vise mann,

hvem forstår å tyde en sak?

Visdom får mannens ansikt til å lyse,

så hans strenge mine mildnes.

2Gjør som kongen befaler!

For Gud har gitt ham sin ed.

3Vær ikke snar til å gå bort fra ham,

og vær ikke med på en dårlig sak.

Kongen gjør jo alt som han vil;

4det står makt bak hans ord.

Til ham kan ingen si: «Hva gjør du?»

Mennesker kan ikke fatte Guds verk

5Den som holder budet,

vil ikke vite av noe ondt.

Den vise kjenner i sitt hjerte

både tiden og dommen.

6For alle ting har sin tid og dom.

Det onde menneskene har gjort,

hviler tungt på dem.

7Ingen vet hva som skal hende.

Hvem kan si hvordan det vil gå?

8Ingen har makt over vinden,

så han kan holde den tilbake.

Ingen er herre over sin dødsdag.

I krig slipper ingen fri,

og ondskap berger ikke den ugudelige.

9Alt dette har jeg sett.

Jeg har lagt merke til alt som hender under solen,

i en tid da mennesker har makt over andre,

så de kan volde dem skade.

10Videre har jeg sett at onde menn

ble gravlagt og gikk til hvile,

mens de som hadde gjort det rette,

måtte gå bort fra det hellige sted

og ble glemt i byen.

Også dette er tomhet.

11Om dommen over den onde gjerning

ikke straks blir satt i verk,

får menneskene mot til å gjøre det onde.

12En synder kan hundre ganger gjøre ondt

og enda få leve lenge.

Likevel vet jeg jo

at det går de gudfryktige godt,

de som har age for Gud.

13Men den ugudelige har ingen medgang;

hans liv blir kort, det er som en skygge,

fordi han ikke frykter Gud.

14Det er noe meningsløst

som hender på jorden:

Noen rettferdige må bære den straff

som de ugudelige fortjener,

og noen ugudelige får den lønn

som de rettferdige skulle ha.

Jeg sier: Også dette er tomhet.

15Jeg har lovprist gleden,

for det fins ingen annen lykke

for menneskene her under solen

enn å spise og drikke og være glad.

Dette kan følge dem under strevet

i den tiden Gud lar dem leve under solen.

16Jeg la vinn på å lære visdom å kjenne

og se på strevet og slitet

som menneskene har på jorden;

for verken dag eller natt

får de blund på øynene.

17Da så jeg at menneskene

ikke kan fatte hele Guds verk,

alt det som skjer under solen.

Hvor mye de enn strever og gransker,

finner de ikke ut av det.

Selv om den vise sier han vet det,

fatter han det ikke.