Job 27 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Jeg hevder min rett

1Job fortsatte med sin vise tale. Han sa:

2Så sant Den Allmektige lever,

han som ikke lar meg få min rett,

Gud som har gjort meg bitter:

3Så lenge det er livsånde i meg,

pust fra Gud i min nese,

4skal jeg ikke ta urett på mine lepper

eller falskhet på tungen når jeg taler.

5Jeg vil aldri gi dere rett;

så lenge jeg lever,

skal jeg ikke oppgi min hederlige ferd.

6Jeg hevder min rett og slipper den ikke.

Mitt hjerte anklager meg ikke

for noe jeg har gjort i mitt liv.

7La min fiende stå der som niding,

min motstander som ugjerningsmann!

8For hva kan den gudløse håpe på

når Gud skjærer livstråden over

og gjør ende på hans liv?

9Hører Gud på hans klagerop

når trengselen kommer over ham?

10Kan han glede seg over Den Allmektige

og stadig rope til Gud?

11Jeg vil lære dere om Guds makt

og ikke skjule Den Allmektiges tanker.

12Dere har jo sett det, alle sammen.

Hvorfor kommer dere da med tomt snakk?

13Dette er den lagnaden

som det onde menneske får hos Gud,

den arv som voldsmannen mottar

fra Den Allmektige.

14Får han mange barn, skal de falle for sverd,

og etterkommerne får ikke brød

så de kan spise seg mette.

15De som overlever, skal dø av pest,

og enkene får ikke holde sørgehøytid.

16Når han hauger opp sølv som mold

og samler seg klær som leire,

17skal rettferdige kle seg med det han har samlet,

og skyldfrie menn dele sølvet.

18Det huset han bygger, er som spindelvev,

som løvhytten vaktmannen lager seg.

19Han legger seg ned som en rik mann,

men det gjør han aldri mer;

når han våkner, er rikdommen borte.

20Redsler innhenter ham som vann,

om natten feier stormen ham vekk.

21Østavinden løfter ham opp

og river ham med, så han farer av sted.

22Folk kaster på ham uten skånsel,

han må flykte fra deres vold og makt.

23De klapper hånlig i hendene

og piper ham bort fra hans sted.