1En tid etter hendte det at moabittene og ammonittene og sammen med dem en del av meunittene gjorde en hærferd mot Josjafat.
2Folk kom til ham med melding om dette og sa: «Det kommer en stor hær imot deg fra den andre siden av sjøen, fra Edom. De står allerede i Haseson-Tamar» – det er En-Gedi.
3Da ble kongen redd. Han vendte seg til Herren for å søke råd hos ham, og lyste ut faste over hele Juda.
4Judeerne samlet seg for å søke hjelp hos Herren; fra alle byene i Juda kom de for å be Herren om råd.
5Så trådte Josjafat fram for dem som var kommet sammen fra Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården,
6og sa: Herre, våre fedres Gud! Er det ikke du som er Gud i himmelen, og som rår over alle kongeriker på jorden? I din hånd er makt og velde, og ingen kan stå seg mot deg.
13Alle judeerne stod der for Herrens åsyn, selv småbarna, konene og sønnene deres var med.
14Da kom Herrens Ånd – midt i forsamlingen – over levitten Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Je'iel, Mattanjas sønn, som var en av Asaf-sønnene.
15Han sa: «Lytt, alle judeere og dere som bor i Jerusalem, og du kong Josjafat! Så sier Herren til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for denne store hæren; for dette er ikke deres kamp, men Guds.
18Da bøyde Josjafat seg med ansiktet mot jorden, og alle fra Juda og Jerusalem falt ned for Herren og tilbad ham.
19De levittene som hørte til Kehat- og Korah-sønnene, reiste seg og lovet Herren, Israels Gud, med sterk og høy røst.
20Morgenen etter brøt de tidlig opp og drog ut til Tekoa-ødemarken. Med det samme de drog ut, trådte Josjafat fram og sa: «Hør på meg, dere menn fra Juda og Jerusalem! Tro på Herren deres Gud, så skal dere holde stand! Tro på hans profeter, så skal dere ha lykken med dere!»
22Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang, lot Herren en flokk som lå i bakhold, angripe ammonittene og moabittene og mennene fra Se'ir-fjellene som rykket fram mot Juda, og de ble slått.
27Så vendte mennene fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, og glade kom de til Jerusalem; for Herren hadde gitt dem den glede å vinne over fiendene.
28Med harper, lyrer og trompeter drog de inn i Jerusalem, til Herrens hus.
29Redsel fra Gud kom over alle land og riker da de hørte at Herren hadde kjempet mot Israels fiender.
31Slik regjerte Josjafat i Juda. Han var trettifem år da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mor hette Asuba og var datter av Sjilki.
35Siden gjorde Juda-kongen Josjafat en avtale med Akasja, kongen i Israel, han som bar seg så ugudelig at.
36Han ble enig med ham om å bygge skip som skulle gå til Tarsis; og de bygde noen skip i Esjon-Geber.
37Da talte Elieser, sønn av Dodava fra Maresja, et profetord mot Josjafat. Han sa: «Fordi du har gjort avtale med Akasja, vil Herren la ditt foretagende mislykkes.» Og noen av skipene forliste, så de ikke kunne gå til Tarsis.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
