Jeremia 30 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Israel skal vende tilbake

1Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren:

2Så sier Herren, Israels Gud: Alle de ord jeg har talt til deg, skal du skrive opp i en bok.

3For dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg vender lagnaden for mitt folk Israel og Juda, sier Herren, og fører dem tilbake til det landet jeg gav deres fedre, så de kan få det igjen.

4Dette er de ord som Herren har talt om Israel og om Juda:

5Så sier Herren:

Vi hører et rop av angst,

det er redsel som rår, og ingen fred.

6Bare spør deg for og se

om en mann kan føde barn!

Hvorfor ser jeg da at alle menn

holder hendene om sine hofter

lik kvinner som skal føde,

at hvert ansikt er fordreiet og blekt?

7Ja, stor er denne dagen,

dens like finnes ikke.

Det blir en trengselstid for Jakob,

men han skal berges ut av den.

8Den dagen skal det skje,

lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud,

at jeg bryter åket på deres nakke

og sliter lenkene i stykker.

De skal ikke trelle for fremmede lenger,

9men de skal tjene Herren sin Gud

og David, sin konge,

som jeg vil oppreise blant dem.

10Frykt ikke, Jakob, min tjener,

mist ikke motet, Israel,

lyder ordet fra Herren.

For jeg berger deg fra fjerne land,

og ætten din fra det landet

hvor den er i fangenskap.

Jakob skal få ro igjen og leve trygt,

og ingen skal skremme ham.

11For jeg er med deg, sier Herren,

og jeg vil frelse deg.

Jeg gjør ende på alle de folkeslag

som jeg har spredt deg iblant;

men deg gjør jeg ikke ende på.

Jeg tukter deg bare med måte,

men lar deg ikke helt slippe straff.

12Så sier Herren:

Ubotelig er din skade,

ulegelig ditt sår.

13Ingen fører din sak.

Det er ikke legedom for ditt verkesår,

huden vil ikke gro over det.

14Alle dine elskere har glemt deg,

de spør ikke lenger etter deg.

Som en fiende har jeg slått deg,

og nådeløst har jeg tuktet deg;

for din skyld var stor

og dine synder mange.

15Hvorfor klager du over din skade,

over din smerte som ikke kan lindres?

Fordi din skyld er stor

og dine synder mange,

har jeg gjort dette mot deg.

16Men alle som slukte deg,

de skal selv bli slukt,

alle dine fiender

må gå i fangenskap.

Og de som plyndret deg,

skal bli plyndret selv,

alle som ranet deg, gir jeg til rov.

17Jeg lar sårene dine gro

og leger de slag du har fått, sier Herren,

du som ble kalt den forstøtte,

Sion, som ingen spurte etter mer.

18Så sier Herren:

Se, jeg vil reise opp igjen Jakobs telt

og forbarme meg over hans boliger.

Hver by skal bygges på sin ruinhaug,

hver borg skal stå på sitt rette sted.

19Derfra skal lovsangen stige

og lyden av folk som skjemter og ler.

Jeg lar dem øke, de skal ikke minke,

jeg gir dem ære, de skal ikke foraktes.

20Jakobs sønner skal være

slik som de var i gammel tid,

deres menighet skal bestå for mitt ansikt.

Jeg vil straffe alle som plaget dem.

21Deres høvding skal være en av deres egne,

deres hersker skal utgå fra dem selv.

Jeg lar ham komme og tre fram for meg.

For hvem vil ellers våge livet

ved å nærme seg meg? sier Herren.

22Og så skal dere være mitt folk,

og jeg vil være deres Gud.

23Nå bryter harmen ut som et Herrens vær,

en virvelstorm farer av sted

og virvler mot de ugudeliges hoder.

24Herrens flammende vrede legger seg ikke

før han har satt i verk og fullført

det han hadde tenkt å gjøre.

Til sist, i dager som kommer,

skal dere skjønne dette helt.