Jeremia 8 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

1På den tid, lyder ordet fra Herren, skal de ta knoklene av Juda-kongene og deres høvdinger, knoklene av prestene og profetene og innbyggerne i Jerusalem ut av gravene

2og strø dem ut for solen, månen og hele himmelens hær, som de elsket, dyrket og holdt seg til, og som de spurte til råds og bøyde seg for i tilbedelse. De skal ikke bli samlet og gravlagt; til gjødsel på marken skal de bli. Israel kjenner ikke Herrens lov

4Du skal tale til dem: Så sier Herren:

Hvem er det som faller og ikke står opp,

går bort og ikke vender tilbake?

5Hvorfor skal dette folket i Jerusalem

stadig falle fra?

De holder fast ved sitt svik

og vil slett ikke vende om.

6Jeg har lyttet og hørt etter.

Det er ikke sant, det de sier.

Ingen angrer sin ondskap

og sier: «Hva har jeg gjort!»

Alle løper vilt av sted

som en hest stormer fram i strid.

7Selv storken under himmelen

kjenner sine faste tider;

turtelduen, svalen og trosten

passer tiden da de skal komme.

Men folket mitt kjenner ikke

den rett som Herren krever.

8Hvordan kan dere si: «Vi er vise,

vi har Herrens lov hos oss»?

Skriverne har jo forfalsket den

med sin løgngriffel.

9De vise skal stå der med skam,

de blir slått av skrekk og fanges i snaren.

De har forkastet Herrens ord.

Hva hjelper da deres visdom?

10Derfor gir jeg deres koner til andre,

deres marker til nye eiere.

For alle sammen, små og store,

søker urett vinning.

Profeter og prester farer alle med svik.

11Lettvint vil de lege

skaden i mitt folk

når de sier: «Fred, fred!»

– og så er det ingen fred.

12De skal bli til skamme,

for de har gjort avskyelige ting.

Likevel skjemmes de ikke,

de eier ikke skam i livet.

Derfor skal de falle som de andre;

på den tid jeg krever dem til regnskap,

skal de stupe, sier Herren.

13Nå vil jeg høste dem inn,

lyder ordet fra Herren.

Men det er ingen druer på vinranken

og ingen fikener på fikentreet;

bladene er visnet.

Jeg vil gi dem igjen

etter den frukt de bærer. Fienden kommer

14Hvorfor sitter vi stille? Kom sammen!

La oss heller dra inn i befestede byer

og gå til grunne der!

For Herren vår Gud lar oss gå til grunne,

han lar oss drikke giftig vann;

for vi har syndet mot Herren.

15Vi håpet på fred og lykke,

men det kommer ikke noe godt;

vi ventet en tid med legedom,

men se, det er redsel som rår.

16Lyden av fiendens fnysende hester

høres helt fra Dan.

Når hans hingster vrinsker,

skjelver hele landet.

De kommer og eter opp landet,

og alt som er i det,

byen og dem som bor der.

17Ja, jeg sender mot dere slanger,

giftige ormer som ingen kan mane bort.

De skal bite dere, lyder ordet fra Herren. Profeten lider med sitt folk

18Jeg er tynget av ulegelig sorg,

mitt hjerte er sykt.

19Hør nødropet fra mitt folk

rundt omkring i landet!

Er ikke Herren på Sion,

er ikke byens konge der?

Hvorfor har de krenket meg

med sine gudebilder,

med fremmede guder som ingenting er?

20Skurden er over, sommeren slutt,

men vi er ikke blitt berget.

21Jeg er nedbrutt fordi mitt folk er knekket;

jeg har sorg, og gru har grepet meg.

22Finnes det ikke balsam i Gilead,

er det ingen lege der?

Hvorfor gror da ikke såret

som mitt folk har fått?