1Pris Herren, for han er god,
hans miskunn varer til evig tid!
2Så skal de si, de som Herren forløste,
de som han løste ut av nøden
3og førte sammen fra andre land,
fra øst og vest, fra nord og sør.
4Noen fór vill i ørken og på steppe;
de fant ikke vei til en by de kunne bo i.
5De var sultne og tørste
og hadde ikke kraft i sin sjel.
6Da ropte de i sin nød til Herren,
og han berget dem ut av trengslene.
7Han førte dem på den rette vei,
så de kom til en by de kunne bo i.
8De skal takke Herren for hans miskunn,
at han gjør under for menneskene,
9at han slokker deres brennende tørst
og metter de sultne med det som godt er.
10Noen satt i stummende mørke,
hjelpeløse, lenket i jern,
11fordi de hadde stått Guds ord imot
og foraktet Den Høyestes råd.
12Deres hjerter var tynget av møye;
de snublet, og det var ingen som hjalp.
13Da ropte de i sin nød til Herren,
og han frelste dem ut av trengslene.
14Han førte dem ut av stummende mørke
og slet deres lenker i stykker.
15De skal takke Herren for hans miskunn,
at han gjør under for menneskene,
16at han sprenger bronseporter
og slår bommer av jern i stykker.
17Noen ble dårer ved sin syndige ferd,
de fikk lide for sine misgjerninger.
18All slags mat fikk de avsky for,
de kom like til dødens porter.
19Da ropte de i sin nød til Herren,
og han frelste dem ut av trengslene.
20Han sendte sitt ord og leget dem
og fridde dem fra graven.
21De skal takke Herren for hans miskunn,
at han gjør under for menneskene.
22De skal bære fram takkoffer,
og fortelle med fryd om hans gjerninger.
23Noen drog ut på havet med skip,
drev handel på store hav.
24De fikk se Herrens gjerninger,
hans underverk ute på dypet.
25Han bød, og det blåste opp til uvær,
havets bølger gikk høye.
26De steg mot himmelen, sank i dypet,
så folk mistet motet i nøden.
27De tumlet og ravet som drukne,
var helt fra sans og samling.
28Da ropte de i sin nød til Herren,
og han førte dem ut av trengslene.
29Han fikk stormen til å stilne,
havets bølger falt til ro.
30Glade ble de da det stilnet;
han førte dem til den havn de ønsket.
31De skal takke Herren for hans miskunn,
at han gjør under for menneskene.
32De skal lovsynge ham i folkets forsamling
og prise ham i kretsen av de eldste.
33Han gjorde elver til ødemark,
vannrike kilder til tørstende land
34og fruktbar jord til saltholdig ørken;
for de som bodde der, var onde.
35Han gjorde ødemark til sivgrodd tjern
og det tørre land til kildevell.
36Der lot han de sultende slå seg ned,
de fikk grunnlegge en by å bo i.
37De sådde åkrene til, plantet vintrær
og høstet frukten og grøden.
38Han velsignet folket; det ble tallrikt,
og han lot det ikke mangle fe.
39Men siden minket de i tall;
de ble bøyd og tynget
av ulykke og sorg.
40Han øste ringeakt ut over stormenn,
og lot dem gå vill i veiløst øde,
41men løftet de fattige opp av armod
og gjorde deres slekter til en tallrik flokk.
42De oppriktige ser det, og gleder seg,
men all ondskap må lukke sin munn.
43Den som er vis, skal merke seg dette
og akte på Herrens velgjerninger.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
