1Ve de trassige sønnene!
lyder ordet fra Herren.
De gjennomfører planer som ikke er fra meg,
og slutter forbund uten min Ånd.
Slik legger de synd til synd.
2De drar av sted til Egypt
uten å rådspørre meg.
De vil søke vern hos farao
og finne ly i Egypts skygge.
3Men det vern dere søker hos farao,
skal bli til skam for dere,
og det ly dere finner i Egypts skygge,
skal bli til vanære.
4For om Israels høvdinger kommer til Soan,
og dets sendemenn når fram til Hanes,
5så blir de alle til skamme
hos et folk som ikke gagner dem,
som verken er til hjelp eller nytte,
men bare til skam og vanære.
6Domsord om dyrene i Negev.
Gjennom et land med nød og trengsel,
der løve og løvinne holder til,
der det er hoggorm og flygende slanger,
fører de sin rikdom på eselrygg,
sine skatter på kamelenes pukkelrygg
til et folk som det ikke er gagn i.
7Den hjelp egypterne gir,
er bare vind og tomhet.
Derfor kaller jeg landet
«Rahab som holder seg i ro».
8Gå nå og riss dette inn
på en tavle for dem.
Skriv det ned i en bok,
så det i kommende tider
kan være et evig vitnesbyrd. Forakt for Guds ord vil føre til fall
9Ja, dette er et trassig folk,
sønner som farer med løgn,
barn som ikke lyder Herrens lov.
10Til seerne sier de: «Ikke se!»
og til profetene: «Kom ikke
til oss med syner om det som er rett!
Si oss slikt som vi gjerne vil høre,
la oss få hildrende syner!
11Vik av fra veien, bøy av fra stien,
la oss være i fred for Israels Hellige!»
12Derfor sier Israels Hellige:
Fordi dere ringeakter dette ord,
setter lit til vold og svik
og støtter dere til det,
13derfor skal denne uretten bli for dere
som revnen i en høy mur:
Den brer seg videre helt til muren
med ett, på et øyeblikk, styrter sammen.
14Den knuses likesom et leirkar
som blir slått i stykker uten skånsel.
Blant stykkene finnes det ikke et skår
som kan brukes til å hente ild fra åren
eller til å øse vann fra brønnen. I stillhet og tillit
15Så sa Herren Gud,
Israels Hellige:
«Hvis dere vender om
og holder dere i ro,
da skal dere bli frelst.
I stillhet og tillit skal deres styrke være.»
Men dere ville ikke.
16Dere sa: «Nei, med hester vil vi fare av sted,»
– ja, dere skal visst få fare!
«og med raske vogner vil vi kjøre.»
– Ja, raske blir de som forfølger dere!
17Tusen skal fly når en eneste truer,
for trusselen fra fem skal dere ta flukten,
til bare en rest blir igjen av dere,
som et samlingsmerke på en fjelltopp,
som merkestangen på en haug.
18Men Herren stunder etter
å være nådig mot dere,
derfor reiser han seg
og vil vise dere miskunn.
For Herren er rettens Gud.
Salige er alle som venter på ham! Gud skal lede og velsigne sitt folk
19Ja, du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer! Herren vil være nådig mot deg når du roper til ham. Så snart han hører det, svarer han deg.
23Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og gi brød av grøden som jorden bærer, og det skal ha både saft og kraft. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker.
28Hans pust er lik en flommende elv
som rekker helt opp til halsen.
Han legger på folkeslagene
et åk som tyner dem,
og lar folkene få i munnen
et bissel som leder dem vill.
29Da skal det være sang hos dere
som en natt da høytiden innvies;
dere skal juble av glede
som når dere går med fløytespill
til Israels Klippe på Herrens fjell.
30Sin mektige røst lar Herren runge,
han viser hvordan hans arm slår ned
med brennende vrede og fortærende ild,
med storm og styrtregn og kraftig hagl.
31Ja, Assur skal skjelve av redsel
når Herrens røst lyder,
og når han slår med staven.
32Hver gang Herren gir ham et slag
av stokken som han tukter med,
skjer det til klangen av tromme og lyre.
I striden svinger han sin arm
og fører kampen mot ham.
33Et ildsted er alt gjort i stand,
det er bestemt for kongen.
Bålet er gjort både høyt og vidt,
der er ild og ved i mengde.
Som en svovelstrøm skal Herrens ånde
sette det i brann.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
