1Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv på den med vanlig skrift: Brått bytte, rov i hast.»
4For før gutten har lært å si far og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for assyrerkongen.»Siloa eller Storelven
5Herren talte til meg igjen og sa:
6Fordi dette folket forakter
Siloas vann, som renner så stille,
og mister motet for Resin og Remaljas sønn,
7se, derfor lar Herren Storelven
komme over dem i veldige, stride strømmer
– assyrerkongen og hele hans velde.
Den skal stige over alle sine løp
og gå over alle sine bredder.
8Den kommer inn over Juda,
velter fram og flommer utover,
den når helt opp til halsen på folk.
Dens utspente vinger fyller ditt land
så vidt som det når, Immanuel!
9Folk, la krigsropet lyde!
Dere skal likevel bli slått av skrekk.
Lytt, alle land langt borte!
Rust dere til strid, dere blir forskrekket,
ja, rust dere, men dere blir forskrekket!
10Legg en plan, den skal slå feil!
Tal et ord, det skal ikke slå til!
For Gud er med oss. Frykt Herren, Allhærs Gud!
11Ja, så sa Herren til meg da hans hånd grep meg med makt, og han advarte meg mot å vandre på den samme veien som dette folket:
12Kall ikke alt for sammensvergelse
som dette folk kaller sammensvergelse!
Dere skal ikke frykte og skjelve
for det som folket er redd for.
13Herren, Allhærs Gud,
ham skal dere holde hellig.
Ham skal dere frykte,
og ham skal dere skjelve for.
14Han skal være en helligdom,
en snublestein og en klippe til fall
for begge Israels riker,
en snare og en felle
for dem som bor i Jerusalem.
15Mange blant dem skal snuble,
de skal falle og slå seg fordervet,
gå i snaren og bli fanget. Vitnesbyrd og forventning
16Jeg vil binde vitnesbyrdet sammen og forsegle budskapet hos mine disipler.
17Så vil jeg vente på Herren, som skjuler sitt ansikt for Jakobs ætt, og sette mitt håp til ham.
19Men enn om de sier til dere:
«Vend dere til gjenferd og spådomsånder,
til dem som visler og mumler!
Skal ikke et folk vende seg til sine guder
og spørre de døde til råds for de levende?»
20Til ordet og til vitnesbyrdet!
Samtykker de ikke i dette,
det folk som ikke har lysning av dag,
21skal de dra gjennom landet, forkomne og sultne.
Når de sulter, blir de harme
og forbanner sin konge og sin Gud.
Enten de vender seg mot det høye
22eller de ser utover jorden,
er det nød og natt og trengsels mørke;
i stummende mørke er de støtt ut.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
