1I det tolvte året, på den første dagen i den tolvte måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:
2Menneske, stem i en klagesang over farao, kongen i Egypt, og si til ham:
Taus er du blitt, du løve blant folkene.
Du var som et sjøuhyre i havet,
prustende fór du i elvene dine.
Du grumset til vannet med føttene
og rotet opp mudder i elvene.
3Så sier Herren Gud:
Nå strekker jeg mitt garn over deg
mens mange folk er samlet,
og de skal dra deg opp med noten.
4Jeg slenger deg opp på land
og kaster deg ut over marken.
Jeg lar alle slags fugler slå ned på deg
og alle jordens dyr få mette seg av deg.
5Jeg legger ditt kjøtt på fjellene
og fyller dalene med din kropp.
6Så vanner jeg jorden med væsken fra deg,
med blodet som flyter på fjellene
og fyller bekkefarene.
7Når jeg slokker deg, dekker jeg himmelen,
og stjernene på den formørkes.
Solen skjuler jeg bak skyer,
og månen lyser ikke mer.
8Hvert lys som skinner på himmelen,
lar jeg svartne for din skyld;
jeg sender mørke over ditt land,
lyder ordet fra Herren Gud.
9Jeg gjør mange folk urolige
når jeg tar fanger hos deg
og fører dem ut blant folkeslagene,
til land som du ikke kjenner.
10Jeg lar mange folk bli skremt over deg,
kongene deres skal grøsse
når jeg svinger sverdet foran dem.
Hvert øyeblikk skal de skjelve
for sitt liv den dagen du faller.
11Ja, så sier Herren Gud:
Babylonerkongens sverd skal ramme deg.
12Din hop lar jeg falle for helters sverd,
alle er de hardere enn andre folk.
De herjer det egypterne er stolte av,
hele hopen blir utryddet.
13Alt feet der gjør jeg ende på,
det blir borte fra de store vassdrag,
som ikke lenger skal grumses til
av menneskefot eller dyreklover.
14Så gjør jeg vannet klart og rent,
og elvene lar jeg flyte som olje,
lyder ordet fra Herren Gud.
15Når jeg gjør Egypt til en ørken,
så landet ligger øde og tomt,
når jeg slår ned alle som bor der,
da skal de sanne at jeg er Herren.
16Dette er en klagesang, og som klagesang skal den synges. Kvinnene rundt i landene skal synge den. Om Egypt og hele hopen der skal klagesangen lyde, sier Herren Gud.
Farao og hans hop i dødsriket17I det tolvte året, på den femtende dagen i den første måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:
18Menneske, syng en klagesang over hopen i Egypt! La dem fare ned, og kvinner fra andre folkeslag sammen med dem.
Mektige menn må dra
til landet dypt der nede,
sammen med dem som går i graven.
19Kanskje du er bedre enn andre?
Stig ned og legg deg hos uomskårne!
20Egypterne skal falle
blant menn som blir drept med sverd.
Sverdet er trukket og løftet
mot landet og hele hopen der.
21Nede fra dødsriket skal sterke helter
si om farao og hans hjelpesmenn:
«Nå har de steget ned og lagt seg
blant uomskårne, drept med sverd.»
22Der er Assur og hele hans fylking
rundt omkring hans grav.
Alle ble drept, de falt for sverd
23og fikk sine graver innerst i hulen.
Fylkingen ligger der rundt hans grav;
alle ble drept, de falt for sverd,
de som spredte skrekk omkring seg
mens de var i live.
24Der er Elam og hele hans hop
rundt omkring hans grav.
Alle ble drept, de falt for sverd;
uomskårne fór de ned
til landet dypt der nede,
de som spredte skrekk omkring seg
mens de var i live.
Nå må de bære sin vanære
sammen med dem som gikk i graven.
25– Midt iblant drepte fikk han sitt leie
og hele hopen rundt hans grav.
Alle er uomskårne;
de ble drept med sverd,
for det stod skrekk av dem
mens de var i live.
Nå må de bære sin vanære
sammen med dem som gikk i graven;
midt iblant drepte ble de lagt. –
26Der er Mesjek, Tubal og hele deres hop
rundt omkring hans grav.
Alle er uomskårne; de ble drept med sverd,
for de spredte skrekk omkring seg
mens de var i live.
27De ligger ikke blant heltene
som falt i gamle dager
og gikk ned til dødsriket
med sine krigsvåpen.
Deres sverd ble lagt under hodet på dem.
Deres synd og skyld lå tungt på deres ben.
For det stod skrekk av heltene
mens de var i live.
28Også du skal bli knust blant de uomskårne
og ligge hos dem som ble drept med sverd.
29Der er Edom, kongene hans og alle hans høvdinger, de som tross all sin heltekraft må ligge blant dem som falt for sverd. De skal ligge hos de uomskårne, hos dem som steg ned i graven.
30Der er alle fyrstene fra nord og alle de fra Sidon, som tross den skrekk det stod av dem, måtte fare ned med de falne. Med all sin heltekraft ble de til skamme. Der ligger de uomskårne hos dem som ble drept med sverd. Nå må de bære sin vanære sammen med dem som gikk i graven.
31Farao skal se dem og finne trøst etter tapet av hele sin hop. Farao og hele hans hær skal bli drept med sverd, sier Herren Gud.
32For jeg lot det stå skrekk av ham mens han var i live. Nå skal farao og hele hans hop få sitt leie blant uomskårne, hos dem som ble drept med sverd, lyder ordet fra Herren Gud.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
