1Til korlederen. En Davids-salme.
2Herre, jeg tar min tilflukt til deg,
la meg aldri bli til skamme!
Frels meg i din rettferdighet!
3Vend øret til og hør meg,
skynd deg og fri meg ut!
Vær et fjell hvor jeg finner vern,
en festning til min frelse.
4Du er jo mitt berg og min borg,
for ditt navns skyld fører og leder du meg.
5Løs meg av garnet de satte for meg!
Det er du som er mitt vern.
6I dine hender overgir jeg min ånd,
du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.
7Jeg hater dem som dyrker
falske og kraftløse guder.
Til Herren setter jeg min lit.
8Jeg vil juble og glede meg
over din trofasthet,
for du har sett min nød
og tatt deg av meg i min trengsel.
9Du gav meg ikke i fiendens hånd,
men lot meg ferdes i åpent land.
10Vær meg nådig, Herre, for jeg er i nød!
Mitt øye sløves av bitter sorg,
ja, også min sjel og min kropp.
11I bekymring svinner mitt liv,
årene går med sukk.
Min styrke svikter på grunn av min skyld,
og bena i min kropp blir veike.
12Jeg blir til spott for mine fiender,
til hån for alle mine granner.
For dem som kjenner meg, er jeg en gru,
på gaten går folk av veien for meg.
13Jeg er glemt og ute av sinn som en død,
jeg ligner et kar som er knust.
14Jeg hører mange som hvisker
– å, redsel på alle kanter! –
når de samrår seg imot meg
og tenker på å ta mitt liv.
15Herre, jeg setter min lit til deg;
jeg sier: «Du er min Gud.»
16Mine tider er i din hånd;
fri meg fra fiender som jager meg!
17La ditt ansikt lyse over din tjener,
frels meg i din trofasthet!
18La meg ikke bli til skamme, Herre,
når jeg roper til deg!
La de gudløse bli til skamme
og tause gå til dødsriket!
19Løgnaktige lepper skal bli stumme,
de som med hovmod og ringeakt
taler frekt mot de rettskafne.
20Herre, hvor stor din godhet er
som du har beredt for dem som frykter deg,
og vist mot dem som søker tilflukt hos deg
like for menneskenes øyne.
21Du skjuler dem i ditt åsyns ly
mot menneskers svik og list;
du gjemmer dem i din hytte
mot angrep av onde tunger.
22Lovet være Herren, som på underfull måte
viste meg troskap i en kringsatt by.
23Jeg tenkte i min angst:
«Jeg er støtt bort fra dine øyne.»
Men du hørte min inderlige bønn
da jeg ropte til deg om hjelp.
24Elsk Herren, alle hans fromme!
Herren bevarer de trofaste,
men dem som farer fram i hovmod,
gir han igjen i fullt mål.
25Vær sterke og frimodige,
alle dere som venter på Herren.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
