1Dette er den velsignelsen som Moses, gudsmannen, lyste over israelittene før han døde:
2Herren kom fra Sinai,
fra Se'ir strålte han fram for dem.
I lysglans kom han fra Paran-fjellet
med titusener av hellige,
som strømmet fram på hans høyre side.
3Ja, han elsker sitt folk.
Alle hans hellige er i hans hånd.
De setter seg ved dine føtter
og tar imot av dine ord.
4Moses gav oss en lov,
en eiendom for Jakobs menighet.
5Det fremstod en konge i Jesjurun
da folkets høvdinger kom sammen
med stammene i Israel.
6Måtte Ruben leve og aldri dø ut
og hans menn bli mange i tall!
7Dette sa han om Juda:
Herre, hør på Judas rop,
og la ham komme til sitt folk!
Med sine hender strir han for det.
Vær hans hjelp mot fiendene!
8Om Levi sa han:
Dine tummim og urim
skal være hos din trofaste mann,
han som du satte på prøve ved Massa
og stridde mot ved Meriba-kilden.
9Han sa om sin far og sin mor:
«Jeg har aldri sett dem.»
Han kjentes ikke ved sine brødre
og ville ikke vite av sine barn.
For de tok vare på ditt ord
og vernet om din pakt.
10De skal lære Jakob dine bud
og Israel din lov.
De skal legge røkelse fram for din nese
og heloffer på ditt alter.
11Herre, velsign hans kraft
og ta vel imot hans henders verk!
Knus hoftene på hans motstandere og fiender,
så de aldri reiser seg mer!
12Om Benjamin sa han:
Herrens yndling bor trygt og sikkert.
Herren verner ham hele dagen,
han bor imellom hans fjellsider.
13Om Josef sa han:
Måtte Herren velsigne hans land
med det beste fra himmelen, med dugg,
og med vann fra havdypet som ligger der nede,
14med den fineste avling som modnes i sol,
og det beste som gror mens månen skifter,
15med det ypperligste fra de eldgamle fjell,
det aller beste fra de evige høyder,
16med alt godt som fyller jorden,
og med velvilje fra ham
som bodde i tornebusken.
La dette komme over Josefs hode,
over issen på ham
som er høvding blant sine brødre.
17Staselig er hans førstefødte okse,
han har horn som en villokse;
med dem kan han stange folkene ned
like til jordens ender.
Dette er Efraims titusener,
Manasses tusener av menn.
18Om Sebulon sa han:
Gled deg, Sebulon, når du drar ut,
gled deg, Jissakar, i dine telt!
19De ber stammene komme til fjellet,
der bærer de fram rette offer.
De suger til seg rikdom fra havet
og skjulte skatter i sanden.
20Om Gad sa han:
Lovet være han som lar Gad få rom!
Han legger seg på lur som en løve
og river sund både arm og hode.
21Han valgte den beste del for seg selv,
der fikk han lodd som en æret fører,
da folkets høvdinger kom sammen.
Sammen med Israel
gjorde han det som er rett for Herren,
det som han har fastsatt.
22Om Dan sa han:
Dan er en løveunge
som springer fram fra Basan.
23Om Naftali sa han:
Naftali er mettet med Herrens velvilje
og fylt av hans velsignelse.
Han tar land i vest og sør.
24Om Asjer sa han:
Asjer er mest velsignet blant sønner.
Han skal være sine brødres yndling
og dyppe sin fot i olje.
25Dine bommer skal være av jern og bronse.
Som dine dager er, skal din styrke være.
26Ingen er som Jesjuruns Gud.
Han farer fram over himmelen
og kommer deg til hjelp,
han rir på skyene i sin velde.
27En bolig er den eldgamle Gud,
her nede er hans evige armer.
Han drev fienden bort for deg
og sa: «Bare rydd ham ut!»
28Siden bor Israel trygt,
Jakobs kilde har fred
i et land med korn og vin,
hvor duggen drypper fra himmelen.
29Salig er du, Israel. Hvem er som du?
Du er et folk som får hjelp fra Herren,
ditt vernende skjold og ditt veldige sverd.
Dine fiender skal krype for deg,
mens du går fram over deres høyder.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
