1Domsord mot Damaskus.
Se, nå er det ute med Damaskus!
Byen skal bli til en ruinhaug.
2Byene omkring Aroer blir forlatt;
buskaper kan roe seg der
uten at noen skremmer dem bort.
3Efraim skal miste sin faste borg
og Damaskus sitt kongedømme.
Resten av Aram skal ikke ha
større ære enn Israel,
lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
4Den dagen svinner Jakobs herlighet,
han som er i så godt hold,
skal tæres bort.
5Det går som når onnefolkene
samler kornet med armen
og skjærer aksene av;
det blir som når en sanker aks
nede i Refa'im-dalen.
6Bare en etterhøst blir igjen,
som når en slår ned olivenfrukter:
to – tre finnes øverst i treet
og fire – fem på grenene,
lyder ordet fra Herren, Israels Gud.
7Den dagen skal menneskene se opp til sin skaper,
rette blikket mot Israels Hellige.
8De skal ikke vende seg mot altrene,
som er et verk av deres egne hender,
eller se på det deres fingrer har laget,
Asjera-pælene og røkelsesaltrene.
9Den dagen skal deres befestede byer
ligge øde likesom de steder
hevittene og amorittene forlot
da israelittene kom;
landet skal bli til en ørken.
10For du har glemt Gud, din frelser,
og ikke husket klippen, din tilflukt.
Derfor, om du planter den fineste hage
og setter fremmede vinranker i den,
11og om du får dem til å vokse
den dagen du planter dem,
og spire den morgenen du sår,
blir frukten borte når sykdommen kommer,
en skade som ikke kan leges.
Den lagnad ransmennene får12Ve oss! Hør larmen av mange folk!
Det larmer som når havet bruser.
Bulderet av folkestammer
er som drønnet av veldige bølger,
13ja, som drønnet av veldige bølger.
Men når Herren truer dem,
flykter de langt av sted.
De jages som agner for vinden på haugene,
som den virvlende tistel for stormen.
14Ved kveldstid er det redsel som rår,
men før morgenen gryr, er de borte.
Slik går det med dem som plyndrer oss,
slik lagnad får de som raner oss.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
