1En sang ved festreisene.
Herre, tenk på David,
på all den møye han holdt ut!
2Han sverget Herren en ed,
gav Jakobs Veldige et løfte:
3«Jeg går ikke inn i min bolig
og legger meg ikke på mitt leie,
4jeg unner meg ikke blund på øynene,
lar ikke øyelokkene få hvile
5før jeg har funnet et sted for Herren,
en bolig for Jakobs Veldige.»
6Vi hørte om paktkisten i Efrata,
vi fant den på Ja'ar-markene.
7Kom, la oss gå til Herrens bolig
og kaste oss ned for hans fotskammel!
8Reis deg, Herre, og kom til det sted
hvor du slår deg til ro,
du og din veldes paktkiste.
9Dine prester skal være kledd i rettferd,
og de som holder din pakt, skal juble.
10Vis ikke bort din salvede,
for din tjener Davids skyld.
11Herren har sverget David en ed,
et pålitelig ord, som han ikke går fra:
«Menn som er av din ætt,
vil jeg sette på din trone.
12Hvis dine sønner holder min pakt
og den lov som jeg vil lære dem,
så skal også deres sønner
for alltid sitte på din trone.»
13For Herren har utvalgt Sion,
som han vil ha til bolig:
14«Dette skal være mitt hvilested for alltid,
her vil jeg bo, det er mitt ønske.
15Maten på Sion vil jeg velsigne,
og de fattige vil jeg mette med brød.
16Sions prester kler jeg med frelse,
og de fromme skal rope av fryd.
17Der lar jeg Davids-ætten få makt,
jeg gjør en lampe i stand for min salvede.
18Hans fiender vil jeg kle med skam,
men på hans hode skal kronen stråle.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
