Jeremia 22 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Domsord til kongehuset

1Så sa Herren: Gå ned til Juda-kongens hus. Der skal du tale dette ordet:

2Hør Herrens ord, du Juda-konge, som sitter på Davids trone, både du og dine menn og ditt folk, alle dere som går inn gjennom disse portene.

3Så sier Herren: Gjør rett og rettferd! Fri den som er ranet, fra voldsmannens hånd; undertrykk ikke innflyttere, farløse og enker, og bruk ikke vold mot dem; la det ikke flyte uskyldig blod på dette sted.

4Så sant dere lever etter dette ord, skal kongene som sitter på Davids trone og kjører med vogner og hester, komme inn gjennom portene til dette hus, både de og deres menn og deres folk.

Du var for meg som Gilead,

som toppen av Libanon.

Men jeg gjør deg sannelig til en ødemark,

lik byer der ingen bor.

7Til krig imot deg vigsler jeg menn

som herjer, hver med sitt våpen.

De skal felle dine prektige sedrer

og kaste dem på ilden.

8Når folk fra mange land drar forbi byen, skal de spørre hverandre: «Hvorfor har Herren handlet slik med denne store byen?»

11For så sier Herren om Juda-kongen Sjallum, Josjias sønn, han som ble konge etter sin far Josjia:

Han som drog bort fra dette sted,

skal aldri vende tilbake.

12For han skal dø på det stedet

de førte ham bort til som fange;

og dette landet skal han aldri mer få se. Ve kong Jojakim!

13Ve ham som bygger sitt hus med urett,

sine høysaler med urettferdighet,

han som lar sin landsmann

trelle uten noen betaling

og ikke gir ham den lønn han skal ha.

14Han sier: «Jeg vil bygge et romslig hus

med luftige saler i overetasjen.»

Så hogger han ut vinduer,

kler huset med sedertre og maler det rødt.

15Er det slik du viser deg som konge

at du glimrer med sedertre?

Din far hadde også mat og drikke,

men samtidig gjorde han rett og rettferd,

og da gikk det godt for ham.

16Han sørget for at arme og fattige

fikk sin rett – og det gikk ham vel.

Er ikke det å ha kjennskap til meg?

lyder ordet fra Herren.

17Men du har ikke syn og sans

for annet enn egen vinning.

Du lar gjerne blodet av uskyldige flyte,

du bruker vold og mishandling.

18Derfor sier Herren så om Juda-kongen Jojakim, Josjias sønn:

Ingen skal sørge over ham og si:

«Å ve, min bror! Å ve, min søster!»

De skal ikke klage over ham og si:

«Å ve, herre! Å ve, majestet!»

19Han skal få gravferd som et esel;

han skal slepes og slenges bort,

langt utenfor Jerusalems porter. Jerusalems ulykke

20Stig opp på Libanon og rop,

la røsten runge i Basan,

skrik ut fra Abarim-fjellene,

for alle dine kjære er knust.

21Jeg talte til deg den gang du var trygg,

men du sa: «Jeg vil ikke høre.»

Det var din vane fra ungdommen av

at du ikke ville adlyde meg.

22Stormen skal føre bort alle dine hyrder,

dine elskere skal føres bort som fanger.

Da blir du til spott og skam

for alt det onde du har gjort.

23Du som holder til på Libanon

og har rede i sedertrærne,

hvor du stønner når veene kommer over deg,

og du gripes av angst som en fødende kvinne.

Ve kong Jojakin!

24Så sant jeg lever, lyder ordet fra Herren: Om Juda-kongen Konja, Jojakims sønn, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg rive den av.

25Jeg overgir deg til dem som står deg etter livet og som du gruer for, til babylonerkongen Nebukadnesar og kaldeerne.

29Land, land, land, hør Herrens ord!

30Så sier Herren:

Skriv denne mannen opp som barnløs,

en mann som ikke har hatt hell i livet.

Ingen av hans ætt skal få den lykke

å sitte på Davids trone

og atter herske over Juda.