1Profeten Elisja kalte til seg en av profetdisiplene og sa: «Spenn beltet om livet, ta med deg denne oljekrukken og gå til Ramot i Gilead!
2Når du kommer dit, skal du oppsøke Jehu, sønn av Josjafat, Nimsjis sønn. Gå inn til ham der han sitter blant sine kamerater. Be ham stå opp, og ta ham med inn i det innerste rommet.
3Så skal du ta fram krukken, helle olje over hans hode og si: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel. – Dermed skal du åpne døren og komme deg unna så fort du kan.»
4Profetdisippelen som bare var en unggutt, drog av sted til Ramot i Gilead.
5Da han kom dit, så han førerne for hæren sitte sammen. «Jeg har noe å si deg, hærfører,» sa han. «Hvem av oss gjelder det?» spurte Jehu. «Deg, hærfører,» svarte han.
6Da stod Jehu opp og gikk inn i huset. Profetdisippelen helte olje over hans hode og sa til ham: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Israel, Herrens folk.
7Du skal gjøre ende på ætten til Akab, din herre. Jeg vil ta hevn på Jesabel for drapet på mine tjenere profetene, alle Herrens tjenere som led døden. Jehus oppgjør med Joram og Jesabel
14Slik fikk Jehu, sønn av Josjafat, Nimsjis sønn, i stand en sammensvergelse mot Joram. Kong Joram og hele Israel hadde forsvart Ramot i Gilead mot arameerkongen Hasael.
16Så steg Jehu opp i sin vogn og kjørte til Jisre'el, hvor Joram lå syk. Juda-kongen Akasja var kommet dit for å se til ham.
17Da vaktmannen som stod oppe i tårnet i Jisre'el, fikk se Jehu komme med sin flokk, ropte han: «Jeg ser en hel flokk!» Joram svarte: «Få tak i en rytter og send ham ut imot dem for å spørre om de kommer i fredelig ærend.»
18Rytteren red i møte med dem og ropte: «Kongen spør: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte: «Hva angår det deg? Snu om og følg etter meg!» Da meldte vaktmannen: «Budbæreren har nådd fram, men han kommer ikke tilbake.»
19Så sendte kongen en annen rytter. Da han kom fram til dem, ropte han: «Så sier kongen: Kommer dere i fredelig ærend?» Jehu svarte igjen: «Hva angår det deg? Snu om og følg etter meg!»
20Vaktmannen meldte: «Han har nådd fram til flokken, men kommer ikke tilbake. De kjører på en måte som minner om Jehu, sønn av Nimsji. Han kjører jo som en gal!»
21Da sa Joram: «Spenn for!» Og de spente for vognen hans. Så kjørte de ut i hver sin vogn, Joram, kongen i Israel, og Akasja, kongen i Juda. De kjørte mot Jehu og møtte ham på den marken som hadde tilhørt Nabot fra Jisre'el. 1 Kong 16,9–18
32Jehu så opp mot vinduet og sa: «Er det noen her som holder med meg?» Da to-tre hoffmenn så ut av vinduet,
33ropte han: «Kast henne ned!» Og de kastet henne ned, så blodet sprutet opp etter veggen og på hestene, som tråkket henne ned.
34Så gikk Jehu inn. Da han hadde spist og drukket, sa han: «Sørg for at denne forbannede kvinnen blir gravlagt! Hun var jo kongedatter.» 1 Kong 16,31
35Men da de kom for å begrave henne, fant de ikke annet igjen enn hodeskallen, føttene og hendene.
36De vendte tilbake og fortalte dette til Jehu. Da sa han: «Nå er det oppfylt, det ordet som Herren talte gjennom sin tjener Elia fra Tisjbe, da han sa: På Jisre'els mark skal hundene ete opp Jesabels kropp. 1 Kong 21,23
37Hennes lik skal bli som møkk på jorden i Jisre'el, og ingen skal kunne si: Dette er Jesabel.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
