1Til korlederen. Etter Jedutun.
En Asaf-salme.
2Jeg roper høyt til Gud,
jeg roper til Gud, og han hører meg.
3I trengselstider søker jeg til Herren.
Om natten strekker jeg ut min hånd,
og den blir ikke trett.
Min sjel lar seg ikke trøste.
4Jeg tenker på Gud og sukker;
jeg grubler og kjenner meg kraftløs. Sela
5Hele natten holder du meg våken.
Jeg er så urolig, jeg kan ikke tale.
6Jeg tenker på gamle dager,
og minnes fjerne år.
7Om natten strever jeg med tanker,
jeg grubler, min ånd gransker.
8Vil Herren forkaste oss for alltid
og aldri vise sin godvilje mer?
9Er hans trofasthet for evig slutt,
har hans ord forstummet for alle slekter?
10Kan Gud ha glemt å være nådig,
har han i vrede lukket for sin miskunn? Sela
11Jeg sier: «Det piner meg
at Den Høyeste har trukket sin hånd tilbake.»
12Jeg minnes Herrens gjerninger,
minnes de under du gjorde før.
13Jeg tenker på hver dåd du gjorde,
og grunner på dine storverk.
14Gud, i hellighet går du fram.
Hvor er en gud så stor som Herren?
15Du er den Gud som gjør under,
blant folkene har du vist din kraft.
16Med velde løste du ut ditt folk,
både Jakobs og Josefs sønner.
17Vannmassene fikk se deg, Gud;
vannet så deg og skalv,
ja, havdypet skalv av skrekk.
18Regnet strømmet fra skyene,
tordenen drønnet fra skydekt himmel,
og dine lyn fór av sted som piler.
19Din torden rullet som vognhjul,
lynene lyste opp jordens krets;
jorden ristet og skalv.
20Din vei gikk gjennom sjøen,
din sti gjennom veldig vann;
men ingen kjente dine fotspor.
21Du førte ditt folk som en hjord
ved Mose og Arons hånd.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
