2. Kongebok 5 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Elisja helbreder Na'aman

1Na'aman, arameerkongens hærfører, hadde mye å si hos sin herre og var høyt aktet; for ved hans hjelp hadde Herren gitt arameerne seier. Han var en stor kriger, men han hadde en hudsykdom som gjorde ham uren.

2På et herjetokt hadde arameerne en gang tatt med seg en liten pike fra Israel som fange. Nå tjente hun hos Na'amans kone.

3En dag sa piken til sin matmor: «Bare husbonden min kunne komme til profeten som bor i Samaria, skulle han nok befri ham for hudsykdommen.»

4Na'aman gikk til sin herre og fortalte ham hva piken fra Israel hadde sagt.

5Da sa arameerkongen: «Bare dra dit! Jeg skal sende med deg et brev til kongen i Israel.» Så drog han av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti festdrakter.

6Na'aman leverte brevet til kongen i Israel, og der stod det: «Når du mottar dette brevet, vil du se at jeg har sendt min tjener Na'aman til deg for at du skal befri ham for den sykdommen han lider av.»

7Da Israels konge hadde lest brevet, flerret han sine klær og sa: «Er jeg Gud, så jeg rår for liv og død, siden han sender bud til meg og vil at jeg skal befri en mann for hans hudsykdom? Nå kan dere tydelig se at han vil yppe strid mot meg.»

15Så vendte han tilbake til gudsmannen med hele sitt følge. Da han kom dit, gikk han fram for profeten og sa: «Nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta da imot en gave fra din tjener!»

16Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever, han som jeg tjener: Jeg tar ikke imot noe.» Na'aman bad ham inntrengende om å ta imot, men han ville ikke.

17Da sa Na'aman: «Når du ikke vil, så la din tjener få så mye jord som et par muldyr kan bære. For jeg vil ikke lenger bære fram brennoffer og slaktoffer til andre guder, men bare til Herren.

18Men én ting må Herren tilgi meg: Når min herre, kongen, går inn i Rimmons tempel for å kaste seg ned og tilbe der, og han støtter seg på min hånd, så jeg også må kaste meg ned der i Rimmons tempel, da må Herren tilgi meg dette.»

19Elisja svarte: «Gå i fred!»

Da Na'aman hadde gått fra ham og var kommet et stykke på vei,

20tenkte Gehasi som var tjenestegutt hos gudsmannen Elisja: «Nå har husbonden min spart denne arameeren Na'aman og ikke tatt imot det han hadde med seg. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.»

21Dermed satte Gehasi av sted etter Na'aman. Da Na'aman oppdaget at noen kom løpende etter ham, hoppet han ned av vognen, gikk imot ham og spurte: «Er det noe i veien?»

22«Nei,» svarte Gehasi, «men min herre har sendt meg med dette bud: To unge profetdisipler fra Efraim-fjellene er nettopp kommet til meg. La dem få en talent sølv og et par festdrakter!»

23Na'aman svarte: «Vær så snill å ta to talenter!» Han bad ham inntrengende og knyttet to talenter sølv inn i to punger. Så rakte han to festdrakter til to av tjenesteguttene sine, som bar dem for Gehasi.

24Men da de kom opp på haugen, tok han det fra dem og gjemte det i huset. Så sa han farvel til mennene, og de drog sin vei.

25Da Gehasi kom inn og gikk bort til sin herre, sa Elisja til ham: «Hvor kommer du fra, Gehasi?» «Jeg har ikke vært noe sted,» svarte han.

26Men profeten sa til ham: «Tror du ikke jeg var der i ånden da mannen snudde seg fra vognen og gikk imot deg? Har du nå tatt imot penger for å skaffe deg klær, oliventrær og vingårder, småfe og storfe, treller og trellkvinner?

27Derfor skal Na'amans hudsykdom for alltid henge ved deg og din ætt.» Da Gehasi gikk bort fra ham, var han syk; huden var som snø.

Blog
About Us
Message
Site Map

Who We AreWhat We EelieveWhat We Do

Terms of UsePrivacy Notice

2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.

Home
Gospel
Question
Blog
Help