1Da Saul var død, og David hadde vendt tilbake etter at han hadde slått amalekittene, holdt han til i Siklag i to dager.
13Så spurte David gutten som hadde fortalt ham dette: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.»
14Da sa David til ham: «Hvordan kunne du våge å legge hånd på Herrens salvede og drepe ham?» David sørger over Saul og Jonatan
17David kvad en klagesang over Saul og hans sønn Jonatan.
18Han bød at Juda-folket skulle lære denne sangen, som kalles «Buen». Den er nedskrevet i «Den rettskafnes bok» og lyder:
19Israel, nå ligger din pryd
drept på dine hauger.
Å, at krigerne er falt!
20Fortell ikke dette i Gat,
meld det ikke på Asjkalons gater!
Da ville filisternes kvinner bli glade,
de uomskårnes døtre juble.
21Dere Gilboa-fjell,
måtte det aldri falle
dugg eller regn på dere!
Måtte markene aldri gi førstegrøde!
For der ble krigernes skjold
tilsølt med blod.
Sauls skjold er ikke smurt med olje.
22Uten blod av falne, uten fett av krigere
vendte Jonatans bue aldri tilbake,
aldri kom Sauls sverd umettet hjem.
23Saul og Jonatan, elsket og avholdt,
verken i liv eller død ble de skilt.
Raskere var de enn ørner
og sterkere enn løver.
24Israels døtre, gråt over Saul,
som kledde dere så fagert i purpur,
og prydet deres bunad med gull!
25Å, at krigerne falt i striden!
At Jonatan ligger drept på dine hauger!
26Bittert sørger jeg over deg,
Jonatan, min bror!
Jeg hadde deg inderlig kjær.
Din kjærlighet var mer verd for meg
enn kvinners kjærlighet.
27Å, at krigerne er falt
og stridsmenns våpen ødelagt!
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
