1Siden sa kong David til alle som var kommet sammen: Salomo, sønnen min, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og veik, og arbeidet er stort. Dette prektige byggverket skal jo ikke være for mennesker, men for Herren Gud.
6Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og Israels stammehøvdinger, tusenmannsførerne og hundremannsførerne og de som ledet arbeidet i kongens tjeneste.
7Fem tusen talenter og ti tusen dareiker gull, ti tusen talenter sølv, atten tusen talenter bronse og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus.
8Og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som Jehiel av Gersjon-ætten hadde tilsyn med.
9Folket gledet seg over deres gavmildhet. For helhjertet kom de med sine frivillige gaver til Herren. Også kong David var meget glad for det.
10I nærvær av hele forsamlingen priste David Herren og sa: Lovet være du, Herre, vår ættefar Israels Gud, fra evighet til evighet!
11Herre, din er storheten, makten, herligheten, æren og høyheten, ja alt i himmelen og på jorden. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet og har alt i din makt.
26David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.
27Hans regjeringstid var førti år. Sju år regjerte han i Hebron og trettitre år i Jerusalem. 1 Kong 2,11
28Han døde i høy alder og hadde nådd sitt mål både i alder, rikdom og ære. Sønnen Salomo ble konge etter ham.
29Det som er å fortelle om kong David fra først til sist, det er skrevet opp i seeren Samuels krønike, i profeten Natans krønike og i seeren Gads krønike.
30Der er det også fortalt om hele hans regjering og hans storverk og om alt det som den gang hendte ham og Israel og alle andre land og riker.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
