1Jakob drog sin egen vei. Da kom Guds engler imot ham.
2Med det samme Jakob fikk øye på dem, sa han: «Her er Guds leir.» Og han kalte stedet Mahanajim.Jakob gjør seg klar til å møte Esau
3Jakob sendte folk foran seg til Se'ir-landet, til Edoms-marken, med bud til sin bror Esau.
4Han bød dem: «Dere skal si til Esau, min herre: Så sier Jakob, din tjener: Jeg har holdt til hos Laban og har vært der helt til nå.
5Jeg har fått okser, esler og småfe, treller og trellkvinner. Nå sender jeg bud om dette til deg, min herre, i håp om å vinne din godvilje.»
6Budene kom tilbake til Jakob og meldte: «Vi møtte Esau, din bror; men nå kommer han imot deg med fire hundre mann.»
7Da ble Jakob livende redd. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene i to flokker.
8For han tenkte: «Om Esau kommer over den ene flokken og slår den, kan den flokken som er igjen, slippe unna.»
9Så bad Jakob: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og ditt folk, så skal jeg gjøre vel imot deg!
30Jakob kalte stedet Peniel. «For jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda berget livet.» 2 Mos 19,21; 20,19; 33,20; 3 Mos 16,2; 5 Mos 5,24; Dom 6,22f; 13,22; Jes 6,5
31Med det samme han kom forbi Penuel, rant solen. Og han haltet på grunn av hoften.
32Derfor er det så den dag i dag at israelittene aldri spiser muskelen over hofteskålen, fordi Jakob fikk et slag på hofteskålen, over hoftemuskelen.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
