1Striden mellom Sauls ætt og Davids ætt ble langvarig. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls ætt ble svakere og svakere.
David får sønner i Hebron2David fikk disse sønnene mens han var i Hebron: Den første var Amnon, som han fikk med Akinoam fra Jisre'el.
17Abner hadde talt med de eldste i Israel og sagt: «I lang tid har dere ønsket å få David til konge.
18Gjør nå alvor av det! For Herren har sagt om David: Gjennom min tjener David vil jeg berge mitt folk Israel fra filisterne og alle de andre fiendene deres.»
19Abner talte også med mennene fra Benjamin. Så drog han til Hebron for å fortelle David alt det som israelittene og alle benjaminittene hadde vedtatt.
20Da Abner kom til David i Hebron med et følge på tjue mann, holdt David et gjestebud for ham og mennene som var med ham.
21Abner sa til David: «Nå vil jeg dra av sted og samle hele Israel for deg, herre konge. Så vil de slutte pakt med deg, og du kan herske over hele det riket du ønsker deg.» David lot Abner fare, og han drog trygt bort.
Drapet på Abner22Davids menn og Joab kom tilbake fra et herjetokt og hadde stort bytte med seg. Abner var da ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham fare, og han var dratt trygt bort.
23Da Joab var vel hjemme igjen med hele hæren, kom det noen og sa til ham: «Abner, sønn av Ner, kom til kongen, og han lot ham fare trygt bort.»
24Da gikk Joab til kongen og sa: «Hva er det du har gjort? Når Abner kom til deg, hvorfor lot du ham da dra sin vei?
25Du kjenner vel Abner, sønn av Ner? Han kom hit bare for å lure deg og for å få greie på hvor du ferdes og hva du tar deg til.»
26Da Joab kom ut igjen fra David, sendte han bud etter Abner og fikk ham til å snu ved Sira-brønnen. Men David visste ikke noe om dette.
27Da så Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i byporten som om han ville snakke uforstyrret med ham. Der stakk han ham i magen og drepte ham for å hevne sin bror Asael.
28Siden fikk David høre om dette. Da sa han: «Jeg og mitt kongedømme er for alltid uten skyld for Herren i drapet på Abner, sønn av Ner.
29La straffen komme over Joabs hode og over hele farsætten hans. Måtte Joabs ætt aldri være fri for folk som har utflod eller hudsykdom, som går med krykker, faller for sverd eller mangler mat.»
30Joab og hans bror Abisjai drepte Abner fordi han hadde felt deres bror Asael i slaget ved Gibeon.
31Så sa David til Joab og til alle som var hos ham: «Nå skal dere flerre klærne, ta på dere sørgedrakt og holde lik-klage over Abner.» Kong David gikk selv bak båren.
32De gravla Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved graven hans, og hele folkemengden gråt med.
33Kongen kvad en klagesang over Abner:
Måtte Abner dø som en niding?
34Dine hender var ikke bundet,
dine føtter var ikke lenket.
Du falt som en faller for ugjerningsmenn.
Da gråt alle sammen enda mer over ham.
35Siden kom de alle for å få David til å spise mens det ennå var dag. Men han sverget: «Gud la det gå meg ille både nå og siden om jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned.»
36Folket merket seg dette og syntes vel om det. Alt det kongen gjorde, likte de godt.
37Den dagen skjønte alle som var samlet, ja hele Israel, at det ikke var kongen som stod bak drapet på Abner, sønn av Ner.
38Kongen sa til mennene sine: «Dere skjønner vel at en høvding og stormann i Israel er falt i dag.
39Jeg er ennå for svak, selv om jeg er salvet til konge, og disse mennene, Seruja-sønnene, er for sterke for meg. Måtte Herren gjengjelde ugjerningsmannen for det onde han har gjort!»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
