2. Krønikebok 25 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Kong Amasjas seier over Edom

1Amasja var tjuefem år gammel da han ble konge. Han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor hette Joaddan og var fra Jerusalem.

5Siden samlet Amasja folket i Juda og stilte dem opp, familie for familie, under tusenmannsførere og hundremannsførere i hele Juda og Benjamin. Han mønstret alle som var tjue år eller mer, og fant at det var tre hundre tusen utvalgte stridsmenn som kunne bruke spyd og skjold.

6Dessuten leide han i Israel hundre tusen djerve krigere for hundre talenter sølv.

7Da kom en gudsmann til ham og sa: «La ikke Israels-hæren dra med deg, konge! For Herren er ikke med israelittene, ikke med noen av Efraims sønner.

8Men du skal dra ut og gå modig i striden! Ellers vil Gud la deg falle for fienden. For Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.»

9Amasja spurte gudsmannen: «Hva så med de hundre talenter sølv som jeg har gitt til hæren fra Israel?» Gudsmannen svarte: «Herren kan gi deg langt mer enn det!»

10Da skilte Amasja ut den flokken som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem. De ble brennende harme på judeerne og vendte hjem i fullt sinne.

11Amasja tok nå mot til seg og drog ut med hæren sin. Han kom til Saltdalen, og der hogg han ned ti tusen av mennene fra Se'ir.

12Ti tusen tok judeerne levende til fange. De førte dem opp på toppen av et berg og styrtet dem ned derfra, så de slo seg i hjel, alle sammen.

13Men noen av den flokken som Amasja hadde sendt hjem, så de ikke fikk dra i hærferd med ham, tok til å herje i Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon. Der hogg de ned tre tusen mann og tok stort bytte.

Amasjas frafall og nederlag

14Da Amasja kom tilbake etter seieren over edomittene, hadde han Se'ir-sønnenes guder med seg. Han satte dem opp som sine egne guder, kastet seg ned for dem og ofret til dem.

20Men Amasja ville ikke høre. Det var Gud som styrte det hele slik; han ville overgi dem i fiendens hånd, fordi de hadde søkt råd hos Edoms guder.

21Så rykket Israels-kongen Joasj ut mot Amasja, kongen i Juda. Det kom til styrkeprøve mellom dem ved Bet-Sjemesj, som ligger i Juda.

22Judeerne ble slått av israelittene, og de flyktet hver til sitt.

23Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, Akasjas sønn, ble tatt til fange ved Bet-Sjemesj av Joasj, Israels konge, og ført til Jerusalem. Der rev Joasj ned bymuren fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen langt.

24Så tok han alt gullet og sølvet og alle de kar som fantes i Guds hus, hos Obed-Edom, og i skattkammeret i kongens slott. Gisler tok han også med seg da han vendte tilbake til Samaria.

25Juda-kongen Amasja, sønn av Joasj, levde femten år etter at Israels konge Joasj, sønn av Joakas, var død.

26Det som ellers er å fortelle om Amasja fra først til sist, det er skrevet opp i boken om Judas og Israels konger.

27Etter at Amasja falt fra Herren, gjorde de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Da flyktet han til Lakisj. Men de sendte folk etter ham og drepte ham der. 24,25; 33,24

28Så kjørte de ham derfra med hester, og han ble gravlagt hos sine fedre i Davids-byen.