1Elihu tok igjen til orde og sa:
2Hør mine ord, dere vise menn,
lytt nå, dere som vet så mye!
3Øret prøver de ord som sies,
likesom ganen smaker på maten.
4La oss nå velge det som er rett,
og sammen finne ut hva som er godt.
5Job har jo sagt: «Jeg er rettferdig,
Gud har satt min rett til side.
6Jeg har rett, men blir holdt for løgner,
jeg er skyldfri, men såret til døden.»
7Fins det en mann som Job?
Han taler spottord som en drikker vann.
8Han går i lag med ugjerningsmenn
og omgås ugudelige folk.
9For han har sagt
at det ikke er gagn i vennskap med Gud.
10Derfor skal dere høre på meg,
dere forstandige menn.
Gud gjør aldri noe ondt,
Den Allmektige gjør ikke urett.
11Han gjengjelder mannen for hans gjerning,
lar alle få igjen for sin ferd.
12Nei sannelig, Gud gjør aldri noen urett,
Den Allmektige fordreier ikke retten.
13Hvem har gitt ham tilsyn med jorden
og overlatt hele verden til ham?
14Dersom han bare tenkte på seg selv
og tok sin ånd og sin livspust tilbake,
15da ville hver levende skapning dø
og mennesket bli til jord igjen.
16Har du forstand, så hør på dette!
Lytt til det jeg nå vil si!
17Kan den som hater retten, styre?
Tør du dømme ham som er mektig og rettferdig?
18Tiltaler noen en konge som niding
eller høvdinger som gudløse menn?
19Gud holder ikke med fyrster
og foretrekker ikke stormenn
framfor småkårsfolk.
De er jo alle skapt av ham.
20De dør på et øyeblikk, midt på natten,
folk vakler og går til grunne.
Selv de mektige må vike,
men ikke for menneskehånd.
21Guds øyne vokter på menneskenes veier,
han ser hvert trinn de tar.
22Det fins ikke noe mulm eller mørke
hvor ugjerningsmenn kan gjemme seg bort.
23Han gir ikke mannen lang frist
før han må tre fram for Guds dom.
24Uten forhør knuser han mektige menn
og setter andre istedenfor dem.
25Derfor legger han merke til det de gjør,
og styrter dem ned en natt, så de knuses.
26Han slår dem likesom ugjerningsmenn
på et sted hvor alle kan se det,
27fordi de vendte seg bort fra ham
og ikke gav akt på hans veier.
28Derfor nådde de fattiges klagerop til ham,
han hørte skriket fra de hjelpeløse.
29Men hvem tør dømme ham
om han holder seg rolig?
Hvem merker det når han skjuler sitt ansikt?
Han ser til folket og til hver enkelt.
30Han lar ingen gudløs mann få styre
eller legge snarer for folket.
31Nå sier du kanskje til Gud:
«Jeg fór vill, men skal ikke gjøre mer ondt.
32Det jeg ikke ser, må du lære meg.
Og dersom jeg har gjort urett,
gjør jeg det aldri mer.»
33Tror du Gud vil lønne deg slik du ønsker,
når du ringeakter hans råd?
Det er du som må velge, ikke jeg,
og så får du si hva du vet.
34Hver vismann som hører på meg,
ja, alle kloke menn vil si:
35«Job taler ufornuftig,
det er ikke mening i det han sier.
36La Job bestandig bli satt på prøve
fordi han svarer som en ugjerningsmann.
37Han føyer den ene synd til den andre.
Han håner og spotter iblant oss
og bruker store ord mot Gud.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
