1Hele verden hadde ett språk og samme tungemål.
2Da folk brøt opp fra øst, fant de en bred dal i Sinear-landet og slo seg ned der.
3De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.
4«Kom,» sa de, «la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»
5Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde.
6Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre.
7La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!»
8Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
9Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.Sems ætt
10Dette er Sems etterkommere. Da Sem var 100 år, fikk han sønnen Arpaksjad, to år etter storflommen.
29Abram og Nakor tok seg koner. Abrams kone hette Sarai, og Nakors kone hette Milka. Hun var datter av Haran. Han hadde døtrene Milka og Jiska.
30Sarai var barnløs; hun kunne ikke få barn.
31Tarah tok med seg sønnen Abram og sønnesønnen Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, Abrams kone, og førte dem ut fra Ur i Kaldea for å dra til Kanaan. Men da de kom til Karan, slo de seg ned der. 15,7; Neh 9,7
32Tarahs levetid ble 205 år. Så døde Tarah i Karan.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
