1En tid senere hendte det som nå skal fortelles. Davids sønn Absalom hadde en vakker søster som hette Tamar. Henne var Amnon, en annen av sønnene til David, blitt glad i.
7Da sendte David bud til Tamar inne i slottet: «Gå hjem til din bror Amnon, og lag til maten for ham!»
8Tamar gikk da hjem til sin bror Amnon, der han lå til sengs. Hun tok deig, knadde den og laget til kakene mens han så på, og stekte dem.
9Så tok hun pannen og tømte dem ut foran ham; men han ville ikke spise. Amnon bad alle gå ut derfra. Og da alle var gått,
10sa han til Tamar: «Bær maten inn i kammerset, så jeg kan ta imot den av din egen hånd.» Tamar tok kakene hun hadde laget, og bar dem inn i rommet til sin bror Amnon.
11Men da hun rakte dem fram til ham så han kunne spise, grep han fatt i henne og sa: «Kom og ligg med meg, søster!»
12Men hun svarte: «Nei, bror! Før ikke vanære over meg. Slikt gjør en ikke i Israel. Gjør ikke en slik skjenselsdåd!
28Absalom sa til mennene sine: «Pass på når Amnon er blitt lystig av vinen. Da vil jeg si til dere: Hogg Amnon ned! Så skal dere drepe ham. Vær ikke redde, det er jeg som har gitt dere befalingen. Vær modige og vis dere som djerve menn!»
29Mennene gjorde med Amnon slik som Absalom hadde befalt. Da sprang alle de andre kongssønnene opp, kastet seg på muldyrene sine og rømte.
30Mens de ennå var på veien, nådde det ryktet til David at Absalom hadde hogd ned alle kongssønnene, og at ikke én av dem var igjen.
31Da reiste kongen seg, flerret klærne sine og kastet seg ned på jorden. Alle mennene hans stod omkring ham med klærne flerret.
32Men Jonadab, sønn av Davids bror Sjima, tok til orde og sa: «Du må ikke tro at de har drept alle de unge kongssønnene, herre. Det er bare Amnon som er død. For det har etter Absaloms egne ord vært avgjort helt fra den dagen han krenket Tamar, søsteren hans.
33Bry deg derfor ikke om det når de sier at alle kongssønnene er døde. For det er bare Amnon som er død.»
34I mellomtiden hadde Absalom flyktet.
Da vaktmannen så opp, fikk han øye på en mengde folk som kom farende på veien bak ham, langsmed fjellet.
35Jonadab sa da til kongen: «Se, der kommer kongssønnene. Det har gått slik din tjener sa.»
36Ikke før hadde han snakket ut, så kom kongssønnene. De gråt høyt, og kongen og alle mennene hans satte i å gråte og klage.
37Absalom flyktet og drog til Talmai, sønn av Ammihur, kongen i Gesjur. Hele tiden sørget David over sønnen sin.David tar Absalom til nåde
38Absalom flyktet og drog til Gesjur. Der ble han i tre år.
39Etter hvert holdt kongen opp å bære nag til Absalom. For han var kommet over sorgen etter Amnons død.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
