1Etter disse hendingene som vitnet om kongens troskap, rykket assyrerkongen Sankerib inn i Juda. Han kringsatte de befestede byene der og tenkte han skulle få dem i sin makt.
9Så sendte assyrerkongen Sankerib, som lå foran Lakisj med hele sin stridsmakt, noen av sine menn til Jerusalem, til Juda-kongen Hiskia og alle de judeerne som var i Jerusalem. De ropte ut:
10Så sier Sankerib, Assyrias konge: Hva er det dere stoler på, siden dere rolig lar dere kringsette i Jerusalem?
11Hiskia vil la dere dø av sult og tørst. Derfor lokker han dere og sier: «Herren vår Gud skal berge oss ut av assyrerkongens hånd.»
12Har ikke denne Hiskia tatt bort Herrens offerhauger og altere og sagt til folk i Juda og Jerusalem: «Bare foran ett alter skal dere bøye dere og tilbe, og bare på det skal dere ofre!»
13Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene rundt om i landene? Har de gudene som disse folkene dyrker, maktet å berge deres land ut av min hånd?
14Hvem av alle gudene hos disse folk som mine fedre har slått med bann, har maktet å berge sitt folk ut av min hånd? Og så skulle deres gud greie å berge dere!
15La nå ikke Hiskia narre dere og lokke dere på den måten! Tro ham ikke! For ingen gud i noe folk eller rike har kunnet berge sitt folk ut av min eller mine fedres hånd. Hvor mye mindre vil da deres gud kunne berge dere!
16Disse og enda flere ord talte assyrerkongens menn mot Herren Gud og mot Hiskia, hans tjener.
17Han skrev også et brev for å håne Herren, Israels Gud, og tale mot ham. Der stod det: «Likeså lite som gudene hos folkene rundt om i landene har berget sine folk ut av min hånd, likeså lite skal Hiskias gud kunne berge sitt folk.»
18Så ropte de med høy røst på judeisk til folket i Jerusalem som stod på muren. De ville skremme dem og gjøre dem motløse, så de kunne innta byen.
19De talte om Jerusalems Gud på samme måten som om gudene hos andre folk på jorden, de som er et verk av menneskehender.
20Da kong Hiskia og profeten Jesaja, sønn av Amos, hørte dette, bad de og ropte til himmelen.
31Slik var det da det kom sendemenn fra fyrstene i Babylonia. De sendte bud til ham for å høre om det underfulle tegn som hadde vist seg i landet da Gud forlot ham for å sette ham på prøve og finne ut hva som bodde i hans hjerte.
32Det som ellers er å fortelle om Hiskia og hans fromme gjerninger, det er skrevet opp i synene til profeten Jesaja, sønn av Amos, og i boken om Judas og Israels konger.
33Hiskia gikk til hvile hos sine fedre. De gravla ham på et høyt sted blant Davids-ætlingenes graver. Alle som bodde i Juda og Jerusalem, viste ham stor ære da han døde. Sønnen Manasse ble konge etter ham.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
