1Send noen værlam til landets herre,
fra Sela i ødemarken
til Sions fjell og by!
2Som flaksende fugler,
som unger, skremt opp fra redet,
skal Moabs døtre være
ved Arnons vadesteder.
3«Gi oss råd, og finn en utvei!
La din skygge verne oss midt på dagen
som om det var natt.
Skjul dem som er drevet bort,
forråd ikke dem som har flyktet!
4La dem som er drevet bort fra Moab,
få holde til hos deg!
Vær et tilfluktssted for dem
mot fienden som herjer!»
Når det er ute med undertrykkeren
og slutt på herjingen,
når de som tråkket ned for fote,
er blitt borte fra landet,
5da skal det i troskap reises en trone,
og på den skal det i sannhet sitte
en dommer, i Davids telt,
en som legger vinn på rettferd
og med iver gjør det som er rett.
Moabs hovmod og fall6Vi har hørt om moabittenes stolthet,
hvor overlegne de er,
om deres hovmod, stolthet og frekkhet
og deres tomme skryt.
7Derfor jamrer moabittene,
alle jamrer over Moab.
Nedtrykte og motløse sukker de
over mennene i Kir-Hareset.
8Ja, Hesjbons vinberg er tørket bort,
vintrærne i Sibma er visnet.
De røde druene som vokste der,
slo herrer over folkeslag til jorden.
Vintrærne nådde helt til Jaser
og spredte seg ut i ødemarken.
Rankene strakte seg vidt omkring
og nådde ut over sjøen.
9Derfor gråter jeg med Jaser
over vintrærne i Sibma.
Jeg vanner deg med mine tårer,
Hesjbon og El'ale.
For over din frukt og din grøde
lar fienden krigsropet ljome.
10Gleden og jubelen
er blitt borte fra hagene.
I vingårdene er det ingen som jubler
eller roper av fryd.
Ingen tråkker druer i vinpressene,
de glade rop er forstummet.
11Derfor klager mitt indre
over Moab, som en lyre;
mitt hjerte klager over Kir-Heres.
12Men når moabittene trer fram
og gjør seg umak på offerhaugen,
når de går til sin helligdom for å be,
så oppnår de ingen ting.
13Dette er det ordet som Herren før har talt om Moab.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
