Esekiel 28 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Domsord til fyrsten av Tyrus

1Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2Menneske, si til fyrsten av Tyrus:

Så sier Herren Gud:

Hovmodig er ditt hjerte,

når du sier: «Jeg er en gud

og sitter på et gudesete i havet.»

Du er bare et menneske og ikke en gud,

likevel føler du deg som en gud.

3Se, du er visere enn Daniel,

det skjulte er ikke dunkelt for deg.

4Med visdom og vett har du skaffet deg rikdom;

i dine skattkamre har du samlet gull og sølv.

5Med din store klokskap i handel

øket du din rikdom;

men rikdommen gjorde deg hovmodig.

6Derfor sier Herren Gud:

Fordi du føler deg som en gud,

7se, derfor sender jeg imot deg

fremmede, hensynsløse folkeslag.

Til tross for din prektige visdom

trekker de sverdet mot deg

og vanhelliger deg i din strålende glans.

8De styrter deg ned i graven;

midt i havet skal du dø,

lik folk som blir slått i hjel.

9Vil du da si at du er en gud,

ansikt til ansikt med dine drapsmenn?

Du er ingen gud, men bare et menneske

i dine banemenns vold.

10Som de uomskårne skal du dø

ved fremmede menneskers hånd.

For jeg har talt, sier Herren Gud.

Klagesang over kongen av Tyrus

11Herrens ord kom til meg, og det lød så:

12Menneske, stem i en klagesang over kongen av Tyrus og si til ham:

Så sier Herren Gud:

Du var fullkommenhetens segl,

full av visdom og skjønnhet.

13Du bodde i Eden, Guds hage,

og var dekket av alle slags edelstener:

rubin, topas og diamant,

krysolitt, karneol og jade,

safir, turkis og smaragd.

Dine håndtrommer og smykker

var innlagt med gull;

de ble gjort i stand

den dagen du ble født.

14Jeg gjorde deg til en strålende

og vernende kjerub.

Du var på det hellige gudefjell

og vandret mellom funklende steiner.

15Fra den dagen du ble født,

var du hel i din ferd,

inntil det ble funnet urett hos deg.

16Din store handel førte med seg

at du ble fylt av vold og begynte å synde.

Da støtte jeg deg bort fra gudefjellet

og gjorde ende på deg,

du vernende kjerub,

mellom de funklende steiner.

17Din skjønnhet gjorde deg hovmodig,

og fordi du var så strålende,

forspilte du din visdom.

Da kastet jeg deg til jorden

og overgav deg til konger,

så de kunne se på deg med skadefryd.

18Med all din skyld og din urett i handel

vanhelliget du dine helligdommer.

Så sendte jeg ild imot deg,

og den gjorde ende på deg.

Jeg lot deg bli til aske på jorden

for øynene på alle som så deg.

19Alle blant folkene som kjente deg,

grøsset ved synet av deg.

Du er blitt til skrekk og gru,

og borte er du for alltid. Profetord til Sidon

20Herrens ord kom til meg, og det lød så:

21Menneske, vend deg mot Sidon og tal profetord mot byen!

22Du skal si:

Så sier Herren Gud:

Se, nå kommer jeg mot deg, Sidon;

jeg vil vise min guddomsmakt på deg.

Folket skal sanne at jeg er Herren,

når jeg holder dom over byen

og åpenbarer min hellighet i den.

23Jeg sender pest inn i byen

og lar blodet flyte i gatene.

Menn blir drept, de faller for sverd

som rettes mot byen fra alle kanter.

Da skal de sanne at jeg er Herren.

24Israelittene skal ikke lenger plages

av tagger som stikker og torner som svir,

av grannefolk som forakter dem.

De skal sanne at jeg er Herren.

25Så sier Herren Gud: Når jeg samler israelittene fra de folkene de er spredt iblant, vil jeg åpenbare min hellighet blant dem for øynene på de andre folkene. De skal få bo i sitt land, det som jeg gav min tjener Jakob.

26Ja, der skal de bo i trygghet, bygge hus og plante vingårder. De skal bo trygt, mens jeg holder dom over alle grannefolkene som forakter dem. Da skal de sanne at jeg er Herren deres Gud.