3. Mosebok 25 - Bibel1978/1985 - Bibelselskapet(Bibel1978)

Sabbatsåret og frigivelsesåret

1Herren talte til Moses på Sinai-fjellet og sa:

2Si til israelittene: Når dere kommer inn i det landet jeg vil gi dere, skal landet ha en sabbatshvile for Herren.

3I seks år skal du så din åker, og i seks år skal du skjære dine vintrær og samle inn grøden i landet.

18Følg mine forskrifter og gi akt på mine lover, så dere lever etter dem. Da skal dere bo trygt i landet. 1 Kong 4,25

19Landet skal gi sin grøde, så dere kan spise dere mette og bo trygt. 26,5; Jes 1,19

20Og om dere spør: «Hva skal vi spise det sjuende året, når vi ikke sår og ikke samler inn grøde?» –

21da skal dere vite at jeg vil sende min velsignelse over dere det sjette året, så landet gir grøde for tre år.

22Når dere sår det åttende året, skal dere ennå spise av den gamle grøden. Helt til grøden kommer det niende året, skal dere ha gammelt korn å spise.

23Jorden må ikke selges uten rett til innløsning. For landet er mitt, og dere er fremmede og gjester hos meg. 1 Mos 23,4; 1 Krøn 29,15; Sal 39,13

24Derfor skal det i hele det landet dere eier, gjelde løsningsrett for jord.

25Når din bror kommer i vanskeligheter og må selge noe av sin odelsjord, skal hans nærmeste frende, hans løsningsmann, komme og innløse det som broren har solgt. Rut 4,1ff

26Er det noen som ikke har en løsningsmann, men selv får så god råd at han kan greie løsesummen,

27skal han trekke fra de år som er gått siden han solgte, og gi kjøperen betaling for den tiden som er igjen. Da får han sin odelsjord tilbake.

28Men får han ikke råd til å betale, skal jorden tilhøre kjøperen helt til frigivelsesåret. Da blir den fri og går tilbake til den gamle eier.

29Når noen selger et våningshus i en by som er omgitt av murer, gjelder løsningsretten bare en tid; i løpet av det første året etter salget har han rett til å innløse huset.

30Men blir det ikke innløst før et helt år er til ende, skal huset, så sant det ligger i en by med murer omkring, for alltid tilhøre kjøperen og hans etterkommere. Det blir ikke fritt i frigivelsesåret.

31Men husene i småbyer som det ikke er murer omkring, skal regnes likt med jordene på landet. De kan løses inn, og i frigivelsesåret blir de fri.

32Gjelder det hus i de byene som hører levittene til, varer løsningsretten for alle tider. 4 Mos 35,1–8

33Når noen av levittene ikke løser inn det huset han har solgt i en by som de eier, blir det fritt i frigivelsesåret. For husene i de byer som hører levittene til, er deres eiendom blant israelittene.

34Beitemarkene omkring deres byer må ikke selges; de er deres odel for alle tider.

35Når din bror kommer i vanskeligheter, så han ikke kan greie seg lenger, skal du ta deg av ham som du gjør med en innflytter og en fremmed, så han kan livberge seg hos deg. 5 Mos 15,7f

36Du må ikke ta rente av ham eller kreve en større sum tilbake; du skal frykte din Gud, så din bror kan leve hos deg. 2 Mos 22,25; 5 Mos 23,19f; Sal 15,5; Ordsp 28,8

37Du skal ikke låne ham penger mot rente eller låne ham matvarer og kreve mer igjen.

38Jeg er Herren deres Gud, som har ført dere ut av Egypt for å gi dere Kanaan og være deres Gud.

39Når din bror blir fattig og må selge seg til deg, skal du ikke la ham gjøre trellearbeid. 2 Mos 21,2f; 5 Mos 15,12f

40Han skal ha det som en leiekar eller fremmed hos deg og være din tjener til frigivelsesåret.

41Da kan han flytte fra deg, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt og fedregård.

42For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt; de må ikke selges som en selger treller.

43Du skal ikke være hard mot ham; du skal frykte din Gud. Ef 6,9

44Vil du få deg en trell eller en trellkvinne, skal dere kjøpe dem av de folk som bor rundt omkring dere.

45Dere kan også kjøpe treller av de fremmede som holder til hos dere, og av deres etterkommere som bor hos dere og er født i deres land. Dem kan dere eie,

46og dere kan la dem gå i arv til deres barn, så de kan eie dem. Dere kan bruke dem som treller så lenge dere vil. Men over dine brødre, israelittene, skal du ikke gjøre deg til herre. En bror skal ikke være hard mot sin bror.

47Når en innflytter eller en fremmed hos deg kommer til velstand, mens din bror som bor nær ham, blir så fattig at han må selge seg til innflytteren eller den fremmede som holder til hos deg, eller til en som er runnet av fremmed rot,

48da skal han kunne løses ut etter at han har solgt seg. Han skal løses ut av en av sine brødre,

49eller sin farbror, sitt søskenbarn eller en annen av de nærmeste slektningene i ætten. Får han råd, kan han også gjøre det selv.

50Da skal han sammen med den som har kjøpt ham, regne ut tiden fra det år han solgte seg og til frigivelsesåret, og kjøpesummen skal deles på antallet år. Det skal være som om han hadde vært leiekar hos ham.

51Er det ennå mange år igjen, skal han betale tilbake en tilsvarende del av summen og således kjøpe seg fri.

52Og er det få år igjen til frigivelsesåret, skal han regne etter og betale en løsesum som svarer til disse årene.

53Han skal være som en leiekar som arbeider hos ham år for år. Du må ikke tåle at han driver ham for hardt.

54Men blir han ikke løskjøpt på denne måten, blir han fri i frigivelsesåret, både han og hans barn.

55For det er meg israelittene tjener. De er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egypt. Jeg er Herren deres Gud.