1Det jeg nå sier, er sannhet; jeg lyver ikke! For jeg taler i troen på Kristus, og min egen samvittighet bekrefter det i Den Hellige Ånd.
2Jeg har en stor sorg i hjertet, noe som alltid piner meg.
3Jeg skulle selv gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn. Gud utvelger sitt folk
6Med dette vil jeg ikke ha sagt at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel,
14Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke!
Dem som ikke er mitt folk,
vil jeg kalle mitt folk,
og henne jeg ikke elsket,
vil jeg kalle min elskede.
26Og på samme sted hvor det ble sagt til dem:
Dere er ikke mitt folk,
der skal de bli kalt den levende Guds barn.
27Og Jesaja roper ut over Israel:
Om Israel var så tallrikt som havets sand,
skal bare en rest bli frelst.
28Det Herren har sagt, skal han gjøre på jorden;
han begrenser, men fullfører det.
29Og som Jesaja før har sagt:
Hadde ikke Herren, Allhærs Gud,
latt en ætt bli igjen for oss,
da var vi blitt som Sodoma,
da lignet vi Gomorra.
Israel og evangeliet30Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro.
Se, jeg legger på Sion en snublestein
og en klippe til fall.
Men den som tror på ham,
skal ikke bli til skamme.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
