1Da Samuel ble gammel, satte han sine sønner til dommere i Israel.
2Den eldste hette Joel, den yngste Abia. De styrte og dømte i Be'er-Sjeba.
3Men sønnene fulgte ikke i hans fotspor. De søkte urett vinning, tok imot bestikkelser og fordreide retten.
10Da talte Samuel til folket som krevde en konge av ham, og la fram for dem alt det Herren hadde sagt.
11Han sa: «Den kongen som skal rå over dere, kommer til å ha disse rettighetene: Han vil ta sønnene deres og sette dem til å gjøre tjeneste ved vognene og hestene sine, og de må løpe foran vognen hans.
19Men folket ville ikke høre på Samuel. «Nei,» sa de, «vi vil ha en konge over oss.
20Vi vil ha det som alle de andre folkene. Kongen vår skal styre oss; han skal gå foran oss og føre oss når vi er i krig.»
21Da Samuel hadde hørt alt det folket sa, la han det fram for Herren.
22Og Herren sa til Samuel: «Gjør som de vil, og sett en konge over dem.» Da sa Samuel til israelittene: «Dra hjem, hver til sin by.»
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
