1I tiden som nå fulgte, drog Jesus omkring og forkynte i byer og landsbyer, og bar fram det glade budskap om Guds rike. De tolv var med ham,
9Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde.
10Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal se, men ikke skjelne, og høre, men ikke skjønne. Jesu sanne familie(Matt 12,46–50; Mark 3,31–35)
19Hans mor og hans brødre kom for å treffe ham; men de slapp ikke fram for folkemengden.
20Da sa noen til ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg.»
21Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.»Jesus stiller stormen(Matt 8,23–27; Mark 4,35–41)
22En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut,
23og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelvind kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare.
24De gikk da bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene, så de la seg, og det ble blikk stille.
32Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, og de onde åndene bad om å få fare inn i dem. Det gav han dem lov til.
33Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet.
34Men da gjeterne så det som hadde hendt, løp de av sted og fortalte det i byen og grendene omkring.
35Og folk drog ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde ånder var fart ut av; han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de forferdet.
36Men de som hadde sett på, fortalte hvordan den besatte var blitt frisk igjen.
37Alle gerasenerne og de andre fra landet der omkring bad ham da dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og Jesus gikk i båten og vendte tilbake.
38Mannen som de onde ånder var fart ut av, bad om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa:
39«Gå hjem til dine, og fortell hva Gud har gjort mot deg.» Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen det som Jesus hadde gjort for ham.
Jairus’ datter og kvinnen som rørte ved Jesu kappe(Matt 9,18–26; Mark 5,21–43)40Da Jesus kom tilbake, stod en hel mengde og tok imot ham, for alle hadde ventet på ham.
41En mann som hette Jairus og var forstander ved synagogen, kom da og kastet seg ned for hans føtter og bønnfalt ham om å bli med ham hjem.
42For hans eneste datter, som var omkring tolv år gammel, lå for døden. Jesus gikk med, og underveis trengte mengden seg inn på ham fra alle kanter.
43Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år. Alt hun eide hadde hun brukt til leger, men ingen hadde klart å gjøre henne frisk igjen.
44Hun nærmet seg Jesus bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset blødningen.
45Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Men ingen ville være ved det. Peter sa da: «Mester, folk trykker og trenger seg inn på deg fra alle kanter.»
46Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.»
49Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger!»
50Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»
51Da han var kommet fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob, foruten pikens far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død; hun sover.»
53De bare lo av ham, for de visste at hun var død.
54Men han tok henne i hånden og ropte: «Barn, stå opp!» 7,14
55Da vendte livet tilbake, og med en gang reiste hun seg opp. Og han bød dem gi henne noe å spise.
56Hennes foreldre ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen det som hadde hendt.
Who We AreWhat We EelieveWhat We Do
2025 by iamachristian.org,Inc All rights reserved.
